Dramatisk endringstakt i arbeidsmarkedet ventes

8. februar 2014

Følgene av dagens teknologi i arbeidsmarkedet kommer til å bli dramatiske verden over. The Economist skrev for et par uker siden hva som kan ventes, og at intet land er klart for endringene.

Innovasjon, som er selve basisen for fremskritt, har alltid kostet folk jobber. Hvis vi ser tilbake på jordbruksamfunnet, og ser på endringene over i den industrielle tidsalderen, så var det et dramatisk skift i hvordan folk jobbet og hva de jobbet med. I det store så skaper innovasjon bedre jobber, som gjør arbeidet mer effektivt, som gir folk mer rikdom, og derigjennom bedre liv. Således er makrobildet er positivt.

I dag leser vi om stor arbeidsledighet i den vestlige delen av verden. Det er andre forhold enn bare registrert arbeidsledighet som må tas med i betraktning. Generelt er det en overraskende liten prosent av personer i arbeidsfør alder som er i jobb. I USA er tallet 59% i dag, og tallet minsker i både oppgangstider og nedgangstider.

Nå truer ny teknologi med å ta over arbeidsplasser som vi har ansett som trygge for teknologi. Og det er ikke bare de enkle rutineoppgavene som vil kunne trues. Gjennom en eksponensiell vekst i prosseseringskraft og inntreden av muligheten til å analysere store datamengder automatisk, så vil maskiner kunne gjennomføre kompliserte oppgaver raskere og rimeligere enn mennesker. Dette vil kunne true mange normale middelklasse-jobber. En nylig gjennomført studie av Oxford University sier at 47% av dagens jobber KAN bli automatisert i løpet av de neste to tiårene.

Samtidig er det store endringer innen innovasjon og entreprenørskap som gjør at oppstartselskapene drives frem rimeligere, mer effektivt og med større treffsikkerhet i forhold til markedet. Det er i tillegg en økt interesse for entreprenørskap over store deler av verden, og det utvikles metodikk som gjør at flere vil lykkes med sine innovasjoner. I sum vil dette danne nye selskaper med millioner av arbeidsplasser. Men selskapene som raskt retter seg mot et globalt marked er ofte små (noen titalls ansatte), selv om selskapene verdsettes skyhøyt. Det tar årevis å bygge store selskaper med mange ansatte, slik som Google (nå med 46.000 ansatte).

Her i Norge har vi et arbeidsmarked som synes de store bedriftene er attraktive å jobbe for. Jeg håper det kan bli en sterk politisk interesse for å gjennomføre sterke tiltak for å gjøre det mer attraktivt å gå inn i nye selskaper. Det betyr at arbeidskraften blir enklere for de små, og vanskeligere for de større selskapene som har ressurser. Det mener jeg er fornuftig. En slik trend har vi sett i Sverige. Dette skiftet må i hovedsak gjennomføres av gode og spennende oppstartselskaper, men det må gjøres stimulanser for å få frem flere gode og attraktive selskaper og skape kompetansemiljøer rundt entreprenørskap.

Det bør gjøres en storsatsning slik at vi kan være i front når den kommende endringen i arbeidsmarkedet vil ramme oss for fullt.

Kommentering er avsluttet for dette innlegget.