Satsning på presåkorn gir spørsmål

6. november 2015

Gjennom flere år har en pre-såkornsordning vært jobbet med. Tidligere i år ble det vedtatt å bevilge 40 millioner kroner til en slik ordning gjennom revidert nasjonalbudsjett. I gündermeldingen som ble lagt frem under åpningen av Oslo Innovation Week, ble denne ordningen styrket med ytterligere 100 millioner kroner. Meldingens omtale gir imidlertid mange spørsmål.

Mæland la frem grundermelding med såkornsordning under åpningen av Oslo Innovation Week

 


Dette er en ordning som er ment å gi sterke incentiver til investorer, som normalt ikke går inn i så tidlige faser, på grunn av risikoen som befinner seg der.

Det er imidlertid spørsmål som knytter seg til hvordan ordningen skal virke i praksis. I de første rundene med diskusjon av en slik ordning, og når denne ble presentert i Stortinget i 2013, så ble det laget klausul for å presse investeringene som ble incentivert av ordningen til de første 18 månedene etter stiftelse.

I tillegg var ordningen ment å utløse kompetent privat kapital i de tidligste fasene ved å automatisk utløse en matching av beløp innen et intervall opp til 1,5 milloner investert av forhåndskvalifiserte investorer. Om eksisterende halvoffentlige aktører er ment å ha enerett på å utløse disse midlene, så er dette etter min mening en totalt feilslått med tanke på intensjonene bak ordningen.

Offentliggjøringen av den praktiske håndteringen av ordningen vil følges med stor interesse, og forhåpentligvis så følger den de opprinnelige intensjonene bak ordningen.

Mer om detaljene om grunnlaget for den orginale ordningen finnes her: http://bjor.org/finansiering-vekstselskaper/

Kommentarer av

Entreprenørskap gir økt lykkefølelse

8. mars 2014

Årets GEM-rapport gir indikasjoner på at den subjektive lykkefølelsen er høyere for de som er invorlvert med entreprenøriell aktivitet.

I år introduserte Global Entrepreneurship Monitor, en årlig rapport om entreprenørskapsstartus globalt, en ny vinkling der de kobler entreprenørskap med subjektiv lykke. Områder syd for Sahara i Aftika scorer lavest, mens Latin- og Nord-Amerika scorer høyest. Skandinavia scorer også høyt, sammen med tradisjonelle velferdsøkonomier som Sveits, Singapore og Nederland.

 

Et interessant funn er at entreprenører scorer relativt høyere på lykke sett i forhold til de som ikke er involvert med å starte, eie eller lede virksomhet. GEM mener tallene indikerer at entreprenøriell aktivitet derfor kan linkes til en høyere lykkefølelse.

 

Et annet interessant funn er at kvinelige entreprenører i innovasjonsdrevne økonomier føler høyere grad av subjektiv lykke enn menn.

 

Det er også funnet at tidligfase-entreprenører i innovasjonsdrevne økonomier føler høyest grad av lykke, men at disse rapporterer høyere problemer i arbeids/fritids-balansen.

Kommentarer av

Dramatisk endringstakt i arbeidsmarkedet ventes

8. februar 2014

Følgene av dagens teknologi i arbeidsmarkedet kommer til å bli dramatiske verden over. The Economist skrev for et par uker siden hva som kan ventes, og at intet land er klart for endringene.

Innovasjon, som er selve basisen for fremskritt, har alltid kostet folk jobber. Hvis vi ser tilbake på jordbruksamfunnet, og ser på endringene over i den industrielle tidsalderen, så var det et dramatisk skift i hvordan folk jobbet og hva de jobbet med. I det store så skaper innovasjon bedre jobber, som gjør arbeidet mer effektivt, som gir folk mer rikdom, og derigjennom bedre liv. Således er makrobildet er positivt.

I dag leser vi om stor arbeidsledighet i den vestlige delen av verden. Det er andre forhold enn bare registrert arbeidsledighet som må tas med i betraktning. Generelt er det en overraskende liten prosent av personer i arbeidsfør alder som er i jobb. I USA er tallet 59% i dag, og tallet minsker i både oppgangstider og nedgangstider.

Nå truer ny teknologi med å ta over arbeidsplasser som vi har ansett som trygge for teknologi. Og det er ikke bare de enkle rutineoppgavene som vil kunne trues. Gjennom en eksponensiell vekst i prosseseringskraft og inntreden av muligheten til å analysere store datamengder automatisk, så vil maskiner kunne gjennomføre kompliserte oppgaver raskere og rimeligere enn mennesker. Dette vil kunne true mange normale middelklasse-jobber. En nylig gjennomført studie av Oxford University sier at 47% av dagens jobber KAN bli automatisert i løpet av de neste to tiårene.

Samtidig er det store endringer innen innovasjon og entreprenørskap som gjør at oppstartselskapene drives frem rimeligere, mer effektivt og med større treffsikkerhet i forhold til markedet. Det er i tillegg en økt interesse for entreprenørskap over store deler av verden, og det utvikles metodikk som gjør at flere vil lykkes med sine innovasjoner. I sum vil dette danne nye selskaper med millioner av arbeidsplasser. Men selskapene som raskt retter seg mot et globalt marked er ofte små (noen titalls ansatte), selv om selskapene verdsettes skyhøyt. Det tar årevis å bygge store selskaper med mange ansatte, slik som Google (nå med 46.000 ansatte).

Her i Norge har vi et arbeidsmarked som synes de store bedriftene er attraktive å jobbe for. Jeg håper det kan bli en sterk politisk interesse for å gjennomføre sterke tiltak for å gjøre det mer attraktivt å gå inn i nye selskaper. Det betyr at arbeidskraften blir enklere for de små, og vanskeligere for de større selskapene som har ressurser. Det mener jeg er fornuftig. En slik trend har vi sett i Sverige. Dette skiftet må i hovedsak gjennomføres av gode og spennende oppstartselskaper, men det må gjøres stimulanser for å få frem flere gode og attraktive selskaper og skape kompetansemiljøer rundt entreprenørskap.

Det bør gjøres en storsatsning slik at vi kan være i front når den kommende endringen i arbeidsmarkedet vil ramme oss for fullt.

Kommentarer av

Norske politikere uten entreprenørskapfokus

1. februar 2014

Da Obama for få dager siden hadde sin årlige State-of-The-Union-tale understreket han hvordan USA skulle fokusere på entreprenørskap og være i front innen teknologi. Dette er toner som ikke høres fra norske politikere.

 

Obama har vært under press for å få opp økonomien, og har gjennom dette vært svært fokusert på hvilke virkemidler som de må fokusere på for å få hjulene til å rulle på en mest mulig effektiv måte, både kortsiktig og langsiktig. At han etter en slik periode understreker fokuset på entreprenørskap så sterkt, gir en indikasjon på hva det er som gir effekt sammfunnsøkonomisk.

 

Det er derfor synd at få norske politikere fronter entreprenørskap på en tilsvarende måte. Selv om norsk økonomi nå er innen i en fantastisk periode så vil det allikevel være riktig å fokusere på entreprenørskapens betydning.

 

Det ene er å øke bevilgningene til entreprenørskap drastisk; både som direkte virkemidler til selskapene, men også til bidrag inn mot økosystemet rundt.

 

I tilegg er det snak om fokus. Det å vri virkemidler slik at de benyttes der det gir størst effekt hos de selskapene som har en størst sannsynlighet for å lykkes som ambisiøse vekstselskap, vil bidra til å øke antallet suksesser blant disse. Virkemidlene fra det offentlige må også kun benyttes i de fasene der det private markedet ikke fungerer godt.

 

Når skal norske politikere ytre seg om entreprenørskap og dets viktighet på samme måte som vi hører fra Obama? Må vi først vente til vi er inne i en krise blant de store etablerte næringene?

 

Kommentarer av

Programfestet bedre kapitaltilgang for gründere

16. april 2013

Venstre programfestet en ordning for bedre kapitaltilgang for de mest lovende ambisiøse gründerne da de gikk inn for ordningen om forhåndskvalifiserte investorer på landsmøtet i helgen. Partiet vil jobbe for å realisere tiltaket i løpet av den neste fireårsperioden.

Bilde: Venstre

Den vedtatte ordningen giren vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene.

Ordningen skal fungere ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i av prekvalifiserte investorer vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

Gründerselskapene får lettere tilgang til kapital tidlig, og i tilegg kommer mange fordeler ved å ha investorer på lag så tidlig – som deres kompetanse, nettverk og det at det blir lettere å hente kapital i neste runde.

Kommentarer av

Lanserte ny bok gjennom Hegnar Media

6. mars 2013

Forlaget Hegnar Media står bak min siste bokutgivelse, “Fra gründer til vekstselskap på 1-2-3”. Boken er en praktisk håndbok for de som ønsker å starte opp virksomhet fra Norge.

Formålet med boken er å hjelpe flere gründere, prosjekter og selskaper til å kunne bruke mer tid på det som virkelig er viktig; komme raskt til lansering, selge og vokse. Boken rettes hovedsakelig mot gründere, de som jobber med vekstselskaper, de som er løst tilknyttet vekstselskaper og de som lærer om oppstart i form av utdanning eller kurs.

Det fokuseres på å presentere konkrete råd knyttet til vanlige problemstillinger i ulike faser, samt gi innsikt i sentrale områder knyttet til det å starte opp et vekstselskap. Du vil finne erfaringsbaserte fremgangsmåter og tips som vil kunne spare prosjektet for tid og penger. I tillegg er det lagt stor vekt på å skape et balansert bilde av det å starte opp vekstselskaper, både den store risikoen og det store potensialet. Det er mye som skal læres i tilknytning til en oppstart av et vekstselskap; hvordan du skal finansiere selskapet og hente penger, hvordan du skal bygge et team og motivere, hvordan du skal selge og markedsføre, og kanskje viktigst, hvordan du skal engasjere folk og få dem til å tro på deg. Boken er lagt opp til at det skal være enkelt å bruke den til oppslag.

Kjøp den på Hegnar Medias Bokhandel.

Kommentarer av

Venstre tar inn forslaget mitt i deres Stortingsvalgprogram for 2013-2017

6. september 2012

I Venstres førsteutkast til Stortingsvalgprogram for 2013-2017 er forslaget mitt vedrørende “vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial”, som tidligere har vært behandlet i Stortinget som et Dokument8-forslag, tatt med.

Venstre er i en veldig god posisjon for å kunne være med i regjering eller støtte en regjering på borgelig side. Det gjør at det er sannsynlig at det forslaget kan bli satt ut i live.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Her kan du laste ned Ventre sitt Stortingsvalgprogram for 2013-2017.

Kommentarer av

Trender som kan endre gründerens oppkapitalisering

8. juni 2012

Det er flere trender innen entreprenørskap som vil endre forhold knyttet til oppkapitalisering av oppstartsselskaper. Trendene er internasjonale og de bør bli tatt i betraktning når de nasjonale innovasjonssystemene designes. Fire eksempler på slike trender er nevnt under.

Reduserte kostnader

Vi kan se en sterk reduksjon av kostnader for de fleste typer oppstartsselskaper. Tiden frem til salgbare produkter reduseres, og både investeringer og operasjonelle kostnader reduseres. Eksempler på forhold som endrer kostnadsbildet kan være 3D-printing som gjør at selskaper som baserer seg på fysiske enheter raskt kan printe ut prototyper og den første runden med produkter for salg. I tillegg vil Amazone Web Services og Microsoft BizSpark redusere de operasjonelle kostnadene for de som jobber innen it.

 

Flere kilder til kapital i tidlig fase

Det vil tilkomme flere kilder til kapital i tidlig fase. Om vi ser til USA så fungerer kapitaltilgangen i de tidligste fasene allerede godt. En slik endring vil vi forhåpentlig også se i Europa og i Norge. I Norge kommer det snart initiativ for crowdfunding (Movation er ikke langt unna å lansere sin tjeneste) og det er etablert en innovasjonsbørs – InnoBørs – som skaper en markedsplass mellom oppstartsselskaper og investorer. Ser vi internasjonalt så ser vi tilsvarende initiativ med suksess, slik som AngelList.

 

Akselleratorer

Basert på Suksessen til Y Combinator i USA er det dukket opp ulike initiativ over hele verden som tar inn oppstartsselskaper i svært tidlig fase, ofte softwarebasert, som får en svært liten kapitalinnsprøytning, intensiv mentorhjelp over noen få måneder og som må bevise i løpet av denne tiden for å greie å attrahere kapital når akselleratorperioden er over. De første aksellerator-initiativene i Norge er betaFactory og Venture Factory. I begynnelsen av juni skal det første kullet gå ut og presentere seg for investorer.

 

Sekundærmarkeder

Internasjonalt ser vi eksempler på opprettelsen av sekundærmarkeder, slik som SecondMarket og SharesPost. Disse tjenestene åpner for at aksjonærer kan selge sine aksjer tidligere, og således skapes et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase. Et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase vil også gjøre det mer attraktivt å investere tidlig. Det er ikke kjent at slike tjenester eksisterer i de nordiske landene enda, men det vil trolig komme snart.

 

Endringstakten er stor på dette feltet. Det meste av det banebrytende kommer fortsatt fra Silicon Valley, og det spres deretter over resten av verden. Hvordan dette vil utvikle seg i de kommende årende vet vi ikke. Disse trendene er interessante å kjenne til for gründer, og viktig å ta i betraktning når man utvikler rammer og retningslinjer for innovasjonssystemet i Norge. 

1 kommentar

Regjeringen bør ikke fokusere på verktøy for vekst, men verktøy for oppstart

2. mai 2012

Mange har ytret seg positivt om stortingsmeldingen ”Verktøy for vekst” som ble lagt frem sist fredag. Selv om den har flere gode momenter så bør det stilles spørsmål rundt struktur og fokus for virkemidlene. Her har jeg valgt å nevne to forhold, og å fokusere på det ene.

For det første skulle jeg ønske at det ble gjort strukturelle grep som viste et klart skille mellom de distriktspolitiske virkemidlene og de tiltakene som skal gi en satsning på de ambisiøse vekstselskapene. Sistnevnte er de selskapene som samfunnet har et ønske om at skal kunne hevde seg på den internasjonale konkurransearenaen og gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og skatt. Et skille ville kunne føre til bedre bidrag til å skape suksess for ambisiøse vekstselskaper. Et eksempel på et slikt tiltak kan være å dele opp Innovasjon Norge slik at man får en enhet uten distriktspolitiske føringer som har virkemidler for de beste og mest ambisiøse vekstselskapene.

I det andre punktet, som dette innlegget i hovedsak vil dreie seg om, så må jeg berømme regjeringen for å gi Innovasjon Norge et mål om å skape flere gode gründere, og ikke flest mulig etableringer slik det har vært til nå. Til tross for det nye målet er jeg overbevist om at det er en markedssvikt i dagens system som har stor sammenheng med det å kunne tiltrekke seg gode gründere. Denne ser ikke ut til å møtes av regjeringens forslag. Markedssvikten har med kapitaltilgangen i de aller tidligste fasene å gjøre. Stortingsmeldingen nevner satsning på inntil 6 nye såkornsfond. Om vi ser på hvor markedsbristen er, så er såkornsfondene et tiltak som ikke vil bedre situasjonen i vesentlig grad. Fondene vil investere i en fase der markedet allerede fungerer rimelig godt, og der de fleste av de gode prospektene finner kapital. Den vesentlige svikten finner vi i de aller tidligste fasene der mange forretningsengler og såkornsfond ofte ikke går inn.

Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer i de tidligste fasene der dette ikke er mulig i dag.

Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.

Et eksempel på en mulig løsning er en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. Ordningen kan begrenses til selskaper i de aller tidligste fasene ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp, eksempelvis mellom et intervall fra 0,7 til 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og at selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

For at dette skal fungere trengs en bedre organisering av forretningsenglene enn det som er i deg. Regjeringens forslag om at Innovasjon Norge skal organisere nettverk av forretningsengler er derfor godt, og bør utføres basert på læring av hva som har fungert når tilsvarende har vært gjort i andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til vår nærmeste nabo, Sverige der SVCA har vært involvert med dette.

En uformell spørreundersøkelse på InnoDesign sin gruppe på LinkedIn gir politikerne det største ansvaret for å bedre innovasjonsevnen i Norge. Jeg håper debatten som følger regjeringens forslag kan gjøre at politikerne tar et seriøst ansvar for å skape rammer som gjør at flere ambisiøse vekstselskaper lykkes med sine visjoner.

Kommentarer av

Oppdaterte nyheter om entreprenørskap, innovasjon og design på InnoDesign.no

4. april 2012

Norges ledende kanal for nyheter som dreier seg om entreprenørskap, innovasjon og design, vokser raskt. Nyhetsbrevet deres har nå 16.000 lesere som interesserer seg for disse feltene. Til tross for dette er det mange som fortsatt ikke følger med. Benytt påsken til å melde deg på nyhetsbrevet som gjør at du holder deg mer oppdatert innen ditt interessefelt.

InnoDesign har akkurat opprettet en gruppe for de med interesse innen entreprenørskap, innovasjon og design på LinkedIN. Norske selskaper og gründere har stort forbedringspotensial innen innovasjon, design og entreprenørskap. Dette er det utallig statistikk som viser. Denne gruppen er til for å dele erfaringer og diskutere disse. I tillegg vil vi invitere ledende politikere til å følge debattene slik at de får innsyn i felt som de kan gjøre noe med.

Har du interesse for innovasjon, design eller oppstart av virksomhet – i bred forstand, så er dette den riktige gruppen å bli medlem i.

Søk etter InnoDesign på LinkedIN og bli medlem i dag!

4 kommentarer Neste side »