NYTT INKUBATORINITIATIV – Hub Bergen med ny hub under etablering i Oslo
25. januar 2012
Tidligere denne måneden ble det skrevet om tre friske initiativ knyttet til oppstart av inkubatorer i Oslo. I Bergen ble det nylig lansert et inkubatortilbud som virker til å fungere godt. Hub Bergen åpnet høsten 2011 på Bryggen i Bergen sentrum. De karakteriserer seg selv som en kombinasjon av et innovasjonslaboratorium, en forretningsinkubator, et atelier, en lounge, et kontorhotell og en arrangementsarena.
Silje Grastveit, en av initiativtakerne til Hub Bergen, forteller at den neste Hub i Norge er under etablering i Oslo. Det betyr at det for øyeblikket er minst fire nye inkubatorinitiativ i Oslo. Flere av dem er i samtaler om samarbeid.
Hub Bergen tilbyr ulike modeller for medlemskap – fra timeleie i åpent kontorfellesskap til avskjermede områder for medlemmer med langtidsleie. Medlemmene bestemmer selv hvor og hvordan de ønsker å arbeide og kan skalere modellen opp og ned fra måned til måned. Inkubatoren er et inspirerende gründerhus for mennesker med ambisjoner – et sted der medlemmene kan arbeide, møte likesinnede, eksperimentere, lære og bygge nettverk. Modellen virker svært lik den som er presentert fra initiativtakerne til Gründernes Hus og SHIFT i Oslo.
Hub Bergen inngår i et større nettverk av steder basert på samme idé, kalt “The Hub”. Grastveit forteller at “The Hub” er et av verdens største nettverk for gründere som arbeider med realisering av nye, mer bærekraftige løsninger for mennesker og miljø. Dette skaper unike muligheter for raskere nettverksbygging og markedsintroduksjon for Hub`ens medlemmer sier hun.
12 kommentarerNyheter om oppstart i Oslo – meld deg på nyhetsbrevet Oslo StartupDigest
24. januar 2012
Nylig startet Oslo StartupDigest å gi ut ukentlige nyhetsbrev med en oversikt over relevante aktiviteter for de som har interesse for oppstart i Oslo. NextDigest Inc. står bak tjenesten som leverer nyhetsbrev om oppstartsaktiviteter i ulike byer rundt om i verden. I Oslo er det Frode Jensen som er ansvarlig for nyhetsbrevet. Frode Jensen kjenner vi også som organisator i StartupWeekend.
Meld deg på nyhetsbrevet her: http://startupdigest.com/
2 kommentarerNytt tilbud til selskaper med vekstambisjoner knyttet til Tyskland
9. januar 2012
Per Bjorstad skal introdusere Gateway to Germany på et informasjonsmøte i Norsk-Tysk handelskammer 16. februar kl. 15:00-17:30. “Gateway to Germany” skal representere et nyskapende og ambisiøst tilbud til gründere, oppstartsselskaper og vekstbedrifter som har tanker om aktiviteter knyttet til Tyskland.
Gateway to Germany skal gi et helhetlig og operasjonelt program for å støtte norske vekstbedrifter med internasjonale vekstambisjoner inn på det tyske markedet ved å tilby tilpasset kompetanse, ressurser og nettverk.
Gateway to Germany er spesielt rettet mot Startups, tidligfase bedrifter og andre SMB’er med internasjonale vekstambisjoner.
Gateway to Germany har fokus på at deltakerne skal nå sine individuelle operasjonelle mål.
Se invitasjonen for informasjon og påmelding til informasjonsmøtet.
8 kommentarer2012 bringer nye inkubatorer til Oslo sine gründere og oppstartsselskaper
6. januar 2012
Det kommende halvåret ser ut til å gi et stort løft i tilbudet av inkubatorer for gründere i Oslo. Tre konkrete tilbud etableres. Det er litt ulik fremtoning, men alle virker til å basere seg på en inkubasjonstanke. Tilbudene skiller seg fra det som har vært tidligere ved å ta opp læring og inspirasjon fra andre land og konsepter, derunder spesielt de nye inkubatorselskapene som har stor fokus på rask utvikling og gjennomstrømning. Ett av tilbudene har søknadsfrist 8. januar 2012.
Gründernes hus
Odd Moe har tatt initiativ til Gründernes Hus like bak slottsparken i Oslo. Det skal bli et medlemsbasert opplegg med fokus på kontorlokaler og samlokasjon med andre gründere. Moe ønsker også at Gründernes Hus skal være “ambassade” for bedrifter i hele Norge som skal til hovedstaden for å selge. Det er planlagt følgende innhold:
Kjeller: “Cantina/Grotten” – Lukket gründerklubb og eget multimediastudio.
1. etg: Bibliotek, møtelokaler, stort ”co-workingspace”/”workcafe” og kontor til administrasjon.
2. etg: Store og noen litt mindre kontorer. Møterom og eget separat “VIP-styrerom”.
3. etg: Åpent landskap til akselerator/inkubator. Møterom.
4. etg: Studentloft med arbeidsplasser
Det er antatt at lansering vil holdes prio Q1 2012. Odd Moe kan nås på telefon 41479490 ved interesse.
Forskningsparken
Forskningsparken i Oslo vil lage et nytt inkubatortilbud som henter inspirasjon fra YCombinator.com og Hackfwd.com (som hadde en presentasjon i Oslo høsten 2011). De skal tilby (1) 10-20 selskaper per år et lavterskeltilbud (FP Start-up) uten krav til forretningsplan, tilgang til små mengder kapital og, (2) 4-8 selskaper tilbys en tradisjonell inkubatortjeneste mer lik den som er i dag hvor det er krav til forretningsplan og hvor man kan få noe mer oppfølging og kapital og (3) 2-4 selskaper tilbys såkornkapital gjennom Springfondet som delvis eies av Forskningsparken. FP Start-up og FP Inkubator vil tilby kontorplass i et kontorlandskap tilpasset oppstartsselskaper i et nyoppført bygg. Forskningsparken satser på mindre oppfølging av selskapene selv, men fasilitering av tilknytning til programmer og mentorer. De nye fasilitetene og nytt opplegg er antatt å bli lansert i mars 2012.
betaFACTORY
Brian Weisberg har tatt initiativ til inkubatoren betaFACTORY som har mål om å knytte til seg 50 selskaper over de kommende tre årene. Inkubatoren vil bli lokalisert i sentrum av Oslo. Konkret lokasjon er ikke offentlig enda. Denne inkubatoren tar også inspirasjon fra YCombinator, TechStars og andre intensive inkubatorer med sterk fokus på rask utvikling, salg og et tilbud om lav såkornsfinansiering. De har knyttet til seg ressurspersoner fra oppstartsmiljøet i Oslo som skal være med på å rådgi og løfte selskapene som blir tatt opp. Inneværende søknadsfrist er 8. januar 2012! Brian Weisberg kan nås på 93472374 ved interesse.
Hva bør være hovedfokuset til en CEO i en startup?
23. desember 2011
De fleste som jobber med utvikling av selskaper kjenner til at betegnelsen CEO betyr “Chief Executive Officer”. Det kan sies å være en betegnelse som egentlig sier relativt lite om hva posisjonen som leder av et ambisiøst oppstartsselskap innebærer.
Dharmesh Shah, en av de internasjonalt mest fulgte bloggerne som fokuserer på entreprenørskap, skrev om hvorfor han mente CEO burde stå for ”Chief Experience Officer”. Hans tanke er at en CEO som skaper en eksepsjonell opplevelse innen produkt, kjøp, merkevare, support, exit og ansatte vil sannsynliggjøre et fantastisk selskap. Det er et interessant innlegg som jeg anbefaler å lese: onstartups.com.
Erik Ries har nylig kommet ut med den boken Lean Startup. Der redegjør han for viktigheten av eksperimentering, og han forsøker å sette eksperimentering og læring i system for entreprenører. Hans fokus i boken er på markedet, og omhandler i stor grad hvordan oppstartsselskaper raskt skal underbygge sine hypoteser om verdi og vekst for å kunne justere seg i henhold til realitetene.
Darmesh Shah sitt blogginnlegg fokuserer på at selskapets leder sitt hovedfokus skal være å skape fantastiske erfaringer med selskapet – knyttet til produkt, kjøp, merkevare, support, exit og ansatte. Jeg mener det viktigste området er utelatt, et felt som er hovedfokuset i Ries sin bok; nemmelig selskapets forståelse av markedet. Markedsforståelse er så sentralt at det burde være et eget hovedpunkt. Hvordan eksterne, oftest kunden, opplever produkt, kjøp, merkevare, support, exit og ansatte håndteres har ikke mye å si om grunnlaget for verdi, betalingsevne og vekstpotensial ikke er til stede. Derfor burde det komme klarere frem at en ”Chief Experience Officer” sine syv primæroppgaver bør være (1) å tilegne seg selv og selskapet eksepsjonell forståelse for markedet og kundene, derunder hvordan man kan skape mest mulig verdi og grunnlag for vekst ut fra den forretningsideen man har, etterfulgt av de seks punktene om andres (hovedsakelig kundenes) eksepsjonelle erfaring med selskapet, slik som Darmesh Shah har nevnt i sitt innlegg.
Innspill på dette mottas gjerne under.
2 kommentarerEn fin og ærlig historie om en gründer sin reise
21. desember 2011
Sugru er en fantastisk historie om en gründer sin lange og krevende reise mot suksess. Det hele startet for nesten ni år siden. De hadde en spennende, men lang og tung vei for å skape resultater. Senest for to år siden var de på nippet til å gi opp. Plutselig snudde lykken, tilbakemeldingene på produktet var fantastiske og de greide ikke å holde tritt med interessen. TIME Magazine kåret dem til en av de 50 beste oppfinnelsene i 2010. Det er bare starten…
Les hele historien ved å klikke her, eller på bildet under. Nederst er det lagt til en video om Sugru-produktet.
Om Surgu:
30 000 kroner: Minstekrav til aksjekapital i AS
21. desember 2011
Fra 1. januar 2012 blir kravet til minste aksjekapital i aksjeselskap 30000 kroner. “Lovendringen gjør det rimeligere å stifte aksjeselskap. Mens det i dag koster minst 100000 kroner, kan man fra årsskiftet etablere aksjeselskap for 30000 kroner inkludert stiftelsesutgifter”, sier justisminister Grete Faremo i følge en pressemelding fra justis- og politidepartementet den 16.12.2011.
Følgende endringer i aksjeloven får virkning allerede fra årsskiftet:
1. Kravet til minste aksjekapital senkes fra 100 000 kroner til 30 000 kroner.
2. Innskutt aksjekapital kan benyttes til å dekke utgifter til stiftelsen av aksjeselskapet.
3. Også finansinstitusjoner – ikke bare revisorer – kan bekrefte at selskapet har mottatt den innskutte aksjekapitalen.
Gründer og finansiering – fin forklarende animasjon
6. desember 2011
Jeg fikk et godt tips fra Audun Ueland om en animasjon fra Kauffman Foundation som forklarer alternative finansieringskilder for en gründer. Den er enkel, viser de sentrale kildene for finansiering og at ikke alle trenger å søke venturekapital.
Finansiering oppstart – forretningsengler – business angels
2. desember 2011
Et kritisk område for oppstartsselskaper og deres grundere er finansiering. Det finnes mange finansieringstilbud i markedet, men de fleste er tilpasset og opprettet for etablerte selskaper med en lavere risikoprofil enn hva et ambisiøst oppstartsselskap kan vise til. Allikevel finnes det gode muligheter til å finansiere tidligfaseselskaper og tidligfaseprosjekter. Jeg kommer de kommende ukene til å legge ut innlegg om ulike måter å kunne finansiere oppstartsselskaper. Her introduserer jeg “forretningsengler” eller “business angels” som en kilde til kapital.
For ambisiøse vekstselskaper er det ofte vanskelig å finansiere alt med egne midler. I en fase kjennetegnet av utvikling, markedskjenskap og planlegging av lansering kan forretningsengler være en aktuell kilde til kapital. Dette er uformelle investorer, ofte velhavende privatpersoner, som investerer i høyrisikoprosjekter. Disse ønsker å få god avkastning på sine penger, men investeringene i tidlig fase kan for noen av dem være et bidrag til samfunnet da de kjenner viktigheten av slike tidligfaseinvesteringer for å få det fremtidige næringslivet til å blomstre. I tillegg synes mange av dem at det er gøy å være involvert i prosjekter og selskaper i tidlig fase. Beløpsstørrelser som forretningsengler investerer i ambisiøse vekstselskaper varierer, men ofte er det i størrelsesorden kr. 500.000 – 3.000.000. Det er begrenset med slike investorer. Beregninger viser at det totalt sett er ca. 2000 forretningsengler i Norge.
Mange har ikke hatt kontakt med miljøer hvor man finner Business Angels før de startet opp eget prosjekt, og det kan for mange være vanskelig å vite hvor de skal henvende seg for å komme i kontakt med Business Angels. I utgangspunktet fungerer flyten av prosjekter, eller ”deal flow” som det ofte kalles, gjennom nettverk. Noen business angels organiserer seg i selskapsform og etablerer egne websider hvor de beskriver hva slags investeringer de ser etter, og hvordan de kan nås. Eksempler på dette er www.cofounder.no (Trondheim) og www.nunatak.no (Oslo). Den enkleste metoden for å komme i kontakt med Business Angels, om man ikke har gode kanaler i eget nettverk, er å presentere seg i ulike forum hvor private aktører er tilstede for å se potensielle investeringsobjekter. Aktører som driver på med slik virksomhet i Norge er Seed Forum International, Connect Norge og Venture Lab. Disse bistår ofte også med gjennomgang av prosjektet for å spisse det før det blir presentert til investorene.
Business Angeles tar ofte et aktivt eierskap i bedriftene de investerer i, og de bidrar da både med kompetanse og nettverk, i tillegg til kapital. Ofte definerer de innsatsen i selskapet som ”sweat equity”, det betyr at de ønsker eierandeler for den jobben de gjør i selskapet. Vurder om dette er noe som ønskes å gi andeler for, og vær kritisk til de som kun tilbyr ”sweat equity”.
I Norge, som i mange andre land, er det startet opp et nettverk for investorer som ønsker å investere i selskaper i tidlig fase. Dette nettverket heter NorBAN (Norwegian Business Angel Network) og er en del av EBAN, den europeiske handelsorganisasjonen for aktører som opererer med finansiering knyttet til tidligfaseselskaper. Organisasjonen ønsker å gi medlemmene (investorene) tilgang til ”landets ledende informasjonsbank over gode investeringer”. Mer informasjon finnes på www.norban.no. Aktiviteten i nettverket og antall medlemmer er ukjent. I Sverige finnes ”Svenska riskkapitalföreningen” som viser en oversikt over 17 nettverk med forretningsengler. Sverige er kjent for å ha det største miljøet for risikokapital i Norden.
Det finnes noen få tilretteleggere som påtar seg oppdrag i dette segmentet. De gjør en jobb for å skaffe til veie relevante investorer til selskapet. I denne fasen tar de ofte en meget høy avanse ved suksess, i tillegg til et starthonorar. Ofte må kapitalbehovet ligge på minimum 5 millioner kroner for at det skal være interessant for tilretteleggerne. Betingelser må forhandles i hvert enkelt tilfelle, men i denne fasen kan det være snakk om et initielt beløp på ca. 150.000 og 10% av emittert beløp som suksesshonorar. VentureLab, Terra Markets (tidligere Orion Securities), Saga Corporate og Vaagen er eksempler på selskaper som kan vurdere å påta seg slike tjenester.
2 kommentarerFinansiering – bootstrapping
28. november 2011
Et kritisk område for oppstartsselskaper og deres grundere er finansiering.Det finnes mange finansieringstilbud i markedet, men de fleste er tilpasset og opprettet for etablerte selskaper med en lavere risikoprofil enn hva et ambisiøst oppstartsselskap kan vise til. Allikevel finnes det gode muligheter til å finansiere tidligfaseselskaper og tidligfaseprosjekter. Jeg kommer de kommende ukene til å legge ut innlegg om ulike måter å kunne finansiere oppstartsselskaper. I dag introduserer jeg “Bootstrapping”.
Bootstrapping går ut på å bruke de ressurser en har tilgjengelig til å bringe selskapet til neste nivå (Tom Ehrenfeld, 2002). Eksempler på mulige måter å finansiere et prosjekt med denne metoden er med oppsparte midler, refinansiering av bolig, pantelån og kredittkort. I USA viser undersøkelser at halvparten av alle oppstartsselskaper blir finansiert med kredittkort. Googles gründere, Larry Page og Sergey Brin, finansierte de to første årene av Google-oppstarten med kredittkort. Ved bruk av kredittkort må man være forsiktig og ha forståelse og kontroll over bruken i forhold til egen betjeningsevne. Greier man ikke å betale ned etter å ha pådratt seg stor gjeld, så vil man kunne komme i finansielle problemer som vil kunne føre til at det blir vanskelig å skaffe seg lån og økonomisk frihet senere i livet.
Å bruke bootstrapping smart handler om å benytte mangel på ressurser som et konkurransefortrinn. Mangel på utstyr, penger og ansatte, og selv mangel på produkt, kan sees på som en fordel fordi det fordrer at salg, samt at det å skaffe innbetalinger til selskapet, står i fokus.
Studenter har ofte anledning til å foreta bootstrapping over lengre tid. De sitter ofte ikke med store månedlige gjeldsforpliktelser, og har generelt lave utgifter. På grunn av dette ser man mange i en studenttilværelse, eller med en nylig avsluttet studenttilværelse, som søker lykken med et oppstartsprosjekt.
Bootstrapping innebærer ofte at man forsøker å finne alternative måter å skaffe nødvendig utstyr på, istedenfor å betale markedspris. Kontorplass blir forsøkt forhandlet med selskaper som kan ha interesse av selskapets tilstedeværelse, eller det blir benyttet rimelige alternativer som studiesteder, bibliotek og arbeid fra hjemmekontor. Lønn blir ikke betalt ut, men eierandeler i selskapet blir gitt i stedet.
Ønsker du ikke å bootstrappe, og søker kontakt med potensielle investorer i Norden så kan det være aktuelt å ta en titt på linkene nederst på siden http://bjor.org/ressurser
Legg igjen en kommentar Neste side »
RSS-strøm