Satsning på presåkorn gir spørsmål

6. november 2015

Gjennom flere år har en pre-såkornsordning vært jobbet med. Tidligere i år ble det vedtatt å bevilge 40 millioner kroner til en slik ordning gjennom revidert nasjonalbudsjett. I gündermeldingen som ble lagt frem under åpningen av Oslo Innovation Week, ble denne ordningen styrket med ytterligere 100 millioner kroner. Meldingens omtale gir imidlertid mange spørsmål.

Mæland la frem grundermelding med såkornsordning under åpningen av Oslo Innovation Week

 


Dette er en ordning som er ment å gi sterke incentiver til investorer, som normalt ikke går inn i så tidlige faser, på grunn av risikoen som befinner seg der.

Det er imidlertid spørsmål som knytter seg til hvordan ordningen skal virke i praksis. I de første rundene med diskusjon av en slik ordning, og når denne ble presentert i Stortinget i 2013, så ble det laget klausul for å presse investeringene som ble incentivert av ordningen til de første 18 månedene etter stiftelse.

I tillegg var ordningen ment å utløse kompetent privat kapital i de tidligste fasene ved å automatisk utløse en matching av beløp innen et intervall opp til 1,5 milloner investert av forhåndskvalifiserte investorer. Om eksisterende halvoffentlige aktører er ment å ha enerett på å utløse disse midlene, så er dette etter min mening en totalt feilslått med tanke på intensjonene bak ordningen.

Offentliggjøringen av den praktiske håndteringen av ordningen vil følges med stor interesse, og forhåpentligvis så følger den de opprinnelige intensjonene bak ordningen.

Mer om detaljene om grunnlaget for den orginale ordningen finnes her: http://bjor.org/finansiering-vekstselskaper/

Kommentarer av

Dramatisk endringstakt i arbeidsmarkedet ventes

8. februar 2014

Følgene av dagens teknologi i arbeidsmarkedet kommer til å bli dramatiske verden over. The Economist skrev for et par uker siden hva som kan ventes, og at intet land er klart for endringene.

Innovasjon, som er selve basisen for fremskritt, har alltid kostet folk jobber. Hvis vi ser tilbake på jordbruksamfunnet, og ser på endringene over i den industrielle tidsalderen, så var det et dramatisk skift i hvordan folk jobbet og hva de jobbet med. I det store så skaper innovasjon bedre jobber, som gjør arbeidet mer effektivt, som gir folk mer rikdom, og derigjennom bedre liv. Således er makrobildet er positivt.

I dag leser vi om stor arbeidsledighet i den vestlige delen av verden. Det er andre forhold enn bare registrert arbeidsledighet som må tas med i betraktning. Generelt er det en overraskende liten prosent av personer i arbeidsfør alder som er i jobb. I USA er tallet 59% i dag, og tallet minsker i både oppgangstider og nedgangstider.

Nå truer ny teknologi med å ta over arbeidsplasser som vi har ansett som trygge for teknologi. Og det er ikke bare de enkle rutineoppgavene som vil kunne trues. Gjennom en eksponensiell vekst i prosseseringskraft og inntreden av muligheten til å analysere store datamengder automatisk, så vil maskiner kunne gjennomføre kompliserte oppgaver raskere og rimeligere enn mennesker. Dette vil kunne true mange normale middelklasse-jobber. En nylig gjennomført studie av Oxford University sier at 47% av dagens jobber KAN bli automatisert i løpet av de neste to tiårene.

Samtidig er det store endringer innen innovasjon og entreprenørskap som gjør at oppstartselskapene drives frem rimeligere, mer effektivt og med større treffsikkerhet i forhold til markedet. Det er i tillegg en økt interesse for entreprenørskap over store deler av verden, og det utvikles metodikk som gjør at flere vil lykkes med sine innovasjoner. I sum vil dette danne nye selskaper med millioner av arbeidsplasser. Men selskapene som raskt retter seg mot et globalt marked er ofte små (noen titalls ansatte), selv om selskapene verdsettes skyhøyt. Det tar årevis å bygge store selskaper med mange ansatte, slik som Google (nå med 46.000 ansatte).

Her i Norge har vi et arbeidsmarked som synes de store bedriftene er attraktive å jobbe for. Jeg håper det kan bli en sterk politisk interesse for å gjennomføre sterke tiltak for å gjøre det mer attraktivt å gå inn i nye selskaper. Det betyr at arbeidskraften blir enklere for de små, og vanskeligere for de større selskapene som har ressurser. Det mener jeg er fornuftig. En slik trend har vi sett i Sverige. Dette skiftet må i hovedsak gjennomføres av gode og spennende oppstartselskaper, men det må gjøres stimulanser for å få frem flere gode og attraktive selskaper og skape kompetansemiljøer rundt entreprenørskap.

Det bør gjøres en storsatsning slik at vi kan være i front når den kommende endringen i arbeidsmarkedet vil ramme oss for fullt.

Kommentarer av

Norske politikere uten entreprenørskapfokus

1. februar 2014

Da Obama for få dager siden hadde sin årlige State-of-The-Union-tale understreket han hvordan USA skulle fokusere på entreprenørskap og være i front innen teknologi. Dette er toner som ikke høres fra norske politikere.

 

Obama har vært under press for å få opp økonomien, og har gjennom dette vært svært fokusert på hvilke virkemidler som de må fokusere på for å få hjulene til å rulle på en mest mulig effektiv måte, både kortsiktig og langsiktig. At han etter en slik periode understreker fokuset på entreprenørskap så sterkt, gir en indikasjon på hva det er som gir effekt sammfunnsøkonomisk.

 

Det er derfor synd at få norske politikere fronter entreprenørskap på en tilsvarende måte. Selv om norsk økonomi nå er innen i en fantastisk periode så vil det allikevel være riktig å fokusere på entreprenørskapens betydning.

 

Det ene er å øke bevilgningene til entreprenørskap drastisk; både som direkte virkemidler til selskapene, men også til bidrag inn mot økosystemet rundt.

 

I tilegg er det snak om fokus. Det å vri virkemidler slik at de benyttes der det gir størst effekt hos de selskapene som har en størst sannsynlighet for å lykkes som ambisiøse vekstselskap, vil bidra til å øke antallet suksesser blant disse. Virkemidlene fra det offentlige må også kun benyttes i de fasene der det private markedet ikke fungerer godt.

 

Når skal norske politikere ytre seg om entreprenørskap og dets viktighet på samme måte som vi hører fra Obama? Må vi først vente til vi er inne i en krise blant de store etablerte næringene?

 

Kommentarer av

Programfestet bedre kapitaltilgang for gründere

16. april 2013

Venstre programfestet en ordning for bedre kapitaltilgang for de mest lovende ambisiøse gründerne da de gikk inn for ordningen om forhåndskvalifiserte investorer på landsmøtet i helgen. Partiet vil jobbe for å realisere tiltaket i løpet av den neste fireårsperioden.

Bilde: Venstre

Den vedtatte ordningen giren vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene.

Ordningen skal fungere ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i av prekvalifiserte investorer vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

Gründerselskapene får lettere tilgang til kapital tidlig, og i tilegg kommer mange fordeler ved å ha investorer på lag så tidlig – som deres kompetanse, nettverk og det at det blir lettere å hente kapital i neste runde.

Kommentarer av

Venstre tar inn forslaget mitt i deres Stortingsvalgprogram for 2013-2017

6. september 2012

I Venstres førsteutkast til Stortingsvalgprogram for 2013-2017 er forslaget mitt vedrørende “vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial”, som tidligere har vært behandlet i Stortinget som et Dokument8-forslag, tatt med.

Venstre er i en veldig god posisjon for å kunne være med i regjering eller støtte en regjering på borgelig side. Det gjør at det er sannsynlig at det forslaget kan bli satt ut i live.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Her kan du laste ned Ventre sitt Stortingsvalgprogram for 2013-2017.

Kommentarer av

Trender som kan endre gründerens oppkapitalisering

8. juni 2012

Det er flere trender innen entreprenørskap som vil endre forhold knyttet til oppkapitalisering av oppstartsselskaper. Trendene er internasjonale og de bør bli tatt i betraktning når de nasjonale innovasjonssystemene designes. Fire eksempler på slike trender er nevnt under.

Reduserte kostnader

Vi kan se en sterk reduksjon av kostnader for de fleste typer oppstartsselskaper. Tiden frem til salgbare produkter reduseres, og både investeringer og operasjonelle kostnader reduseres. Eksempler på forhold som endrer kostnadsbildet kan være 3D-printing som gjør at selskaper som baserer seg på fysiske enheter raskt kan printe ut prototyper og den første runden med produkter for salg. I tillegg vil Amazone Web Services og Microsoft BizSpark redusere de operasjonelle kostnadene for de som jobber innen it.

 

Flere kilder til kapital i tidlig fase

Det vil tilkomme flere kilder til kapital i tidlig fase. Om vi ser til USA så fungerer kapitaltilgangen i de tidligste fasene allerede godt. En slik endring vil vi forhåpentlig også se i Europa og i Norge. I Norge kommer det snart initiativ for crowdfunding (Movation er ikke langt unna å lansere sin tjeneste) og det er etablert en innovasjonsbørs – InnoBørs – som skaper en markedsplass mellom oppstartsselskaper og investorer. Ser vi internasjonalt så ser vi tilsvarende initiativ med suksess, slik som AngelList.

 

Akselleratorer

Basert på Suksessen til Y Combinator i USA er det dukket opp ulike initiativ over hele verden som tar inn oppstartsselskaper i svært tidlig fase, ofte softwarebasert, som får en svært liten kapitalinnsprøytning, intensiv mentorhjelp over noen få måneder og som må bevise i løpet av denne tiden for å greie å attrahere kapital når akselleratorperioden er over. De første aksellerator-initiativene i Norge er betaFactory og Venture Factory. I begynnelsen av juni skal det første kullet gå ut og presentere seg for investorer.

 

Sekundærmarkeder

Internasjonalt ser vi eksempler på opprettelsen av sekundærmarkeder, slik som SecondMarket og SharesPost. Disse tjenestene åpner for at aksjonærer kan selge sine aksjer tidligere, og således skapes et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase. Et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase vil også gjøre det mer attraktivt å investere tidlig. Det er ikke kjent at slike tjenester eksisterer i de nordiske landene enda, men det vil trolig komme snart.

 

Endringstakten er stor på dette feltet. Det meste av det banebrytende kommer fortsatt fra Silicon Valley, og det spres deretter over resten av verden. Hvordan dette vil utvikle seg i de kommende årende vet vi ikke. Disse trendene er interessante å kjenne til for gründer, og viktig å ta i betraktning når man utvikler rammer og retningslinjer for innovasjonssystemet i Norge. 

1 kommentar

Regjeringen bør ikke fokusere på verktøy for vekst, men verktøy for oppstart

2. mai 2012

Mange har ytret seg positivt om stortingsmeldingen ”Verktøy for vekst” som ble lagt frem sist fredag. Selv om den har flere gode momenter så bør det stilles spørsmål rundt struktur og fokus for virkemidlene. Her har jeg valgt å nevne to forhold, og å fokusere på det ene.

For det første skulle jeg ønske at det ble gjort strukturelle grep som viste et klart skille mellom de distriktspolitiske virkemidlene og de tiltakene som skal gi en satsning på de ambisiøse vekstselskapene. Sistnevnte er de selskapene som samfunnet har et ønske om at skal kunne hevde seg på den internasjonale konkurransearenaen og gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og skatt. Et skille ville kunne føre til bedre bidrag til å skape suksess for ambisiøse vekstselskaper. Et eksempel på et slikt tiltak kan være å dele opp Innovasjon Norge slik at man får en enhet uten distriktspolitiske føringer som har virkemidler for de beste og mest ambisiøse vekstselskapene.

I det andre punktet, som dette innlegget i hovedsak vil dreie seg om, så må jeg berømme regjeringen for å gi Innovasjon Norge et mål om å skape flere gode gründere, og ikke flest mulig etableringer slik det har vært til nå. Til tross for det nye målet er jeg overbevist om at det er en markedssvikt i dagens system som har stor sammenheng med det å kunne tiltrekke seg gode gründere. Denne ser ikke ut til å møtes av regjeringens forslag. Markedssvikten har med kapitaltilgangen i de aller tidligste fasene å gjøre. Stortingsmeldingen nevner satsning på inntil 6 nye såkornsfond. Om vi ser på hvor markedsbristen er, så er såkornsfondene et tiltak som ikke vil bedre situasjonen i vesentlig grad. Fondene vil investere i en fase der markedet allerede fungerer rimelig godt, og der de fleste av de gode prospektene finner kapital. Den vesentlige svikten finner vi i de aller tidligste fasene der mange forretningsengler og såkornsfond ofte ikke går inn.

Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer i de tidligste fasene der dette ikke er mulig i dag.

Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.

Et eksempel på en mulig løsning er en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. Ordningen kan begrenses til selskaper i de aller tidligste fasene ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp, eksempelvis mellom et intervall fra 0,7 til 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og at selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

For at dette skal fungere trengs en bedre organisering av forretningsenglene enn det som er i deg. Regjeringens forslag om at Innovasjon Norge skal organisere nettverk av forretningsengler er derfor godt, og bør utføres basert på læring av hva som har fungert når tilsvarende har vært gjort i andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til vår nærmeste nabo, Sverige der SVCA har vært involvert med dette.

En uformell spørreundersøkelse på InnoDesign sin gruppe på LinkedIn gir politikerne det største ansvaret for å bedre innovasjonsevnen i Norge. Jeg håper debatten som følger regjeringens forslag kan gjøre at politikerne tar et seriøst ansvar for å skape rammer som gjør at flere ambisiøse vekstselskaper lykkes med sine visjoner.

Kommentarer av

Karl-Christian Agerup sitt gode innlegg om entreprenørskap på NHD sin innpillskonferanse

9. mars 2012

Karl-Christian Agerup hadde et flott og personlig innlegg på NHD sin innspillskonferanse om gründernes behov, virkemiddelapparatet i Norge og hva som må gjøres for å øke entreprenørskap i Norge. De som interesserer seg for entreprenørskap burde lese hele dette innlegget på Karl-Christian Agerup sin blogg (link nederst). Agerup er administrerende direktør i Forskningsparken, tidligere partner i Northzone og en suksessfull gründer av Hugin.

Under har jeg gjengitt avslutningen og oppsummeringen av innlegget.

Til slutt – jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke. 

Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:

- mennesker
- kapital

Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR gründeren og jobber tett med dem fra dag til dag.

Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver gründeride dø.

 Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.

Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien.

Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase. 

Les hele innlegget på Karl-Chrisian Agerup sin egen blogg.

Har du innspill på dette? Kom gjerne med en kommentar.

Kommentarer av

2012 bringer nye inkubatorer til Oslo sine gründere og oppstartsselskaper

6. januar 2012

Det kommende halvåret ser ut til å gi et stort løft i tilbudet av inkubatorer for gründere i Oslo. Tre konkrete tilbud etableres. Det er litt ulik fremtoning, men alle virker til å basere seg på en inkubasjonstanke. Tilbudene skiller seg fra det som har vært tidligere ved å ta opp læring og inspirasjon fra andre land og konsepter, derunder spesielt de nye inkubatorselskapene som har stor fokus på rask utvikling og gjennomstrømning. Ett av tilbudene har søknadsfrist 8. januar 2012.

 

Nye inkubatorer i Oslo

Gründernes hus
Odd Moe har tatt initiativ til Gründernes Hus like bak slottsparken i Oslo. Det skal bli et medlemsbasert opplegg med fokus på kontorlokaler og samlokasjon med andre gründere. Moe ønsker også at Gründernes Hus skal være “ambassade” for bedrifter i hele Norge som skal til hovedstaden for å selge. Det er planlagt følgende innhold:
Kjeller: “Cantina/Grotten” – Lukket gründerklubb og eget multimediastudio.
1. etg: Bibliotek, møtelokaler, stort ”co-workingspace”/”workcafe” og kontor til administrasjon.
2. etg: Store og noen litt mindre kontorer. Møterom og eget separat “VIP-styrerom”.
3. etg: Åpent landskap til akselerator/inkubator. Møterom.
4. etg: Studentloft med arbeidsplasser
Det er antatt at lansering vil holdes prio Q1 2012. Odd Moe kan nås på telefon 41479490 ved interesse.

Forskningsparken
Forskningsparken i Oslo vil lage et nytt inkubatortilbud som henter inspirasjon fra YCombinator.com og Hackfwd.com (som hadde en presentasjon i Oslo høsten 2011). De skal tilby (1) 10-20 selskaper per år et lavterskeltilbud (FP Start-up) uten krav til forretningsplan, tilgang til små mengder kapital og, (2) 4-8 selskaper tilbys en tradisjonell inkubatortjeneste mer lik den som er i dag hvor det er krav til forretningsplan og hvor man kan få noe mer oppfølging og kapital og (3) 2-4 selskaper tilbys såkornkapital gjennom Springfondet som delvis eies av Forskningsparken. FP Start-up og FP Inkubator vil tilby kontorplass i et kontorlandskap tilpasset oppstartsselskaper i et nyoppført bygg. Forskningsparken satser på mindre oppfølging av selskapene selv, men fasilitering av tilknytning til programmer og mentorer. De nye fasilitetene og nytt opplegg er antatt å bli lansert i mars 2012.

betaFACTORY
Brian Weisberg har tatt initiativ til inkubatoren betaFACTORY som har mål om å knytte til seg 50 selskaper over de kommende tre årene. Inkubatoren vil bli lokalisert i sentrum av Oslo. Konkret lokasjon er ikke offentlig enda. Denne inkubatoren tar også inspirasjon fra YCombinator, TechStars og andre intensive inkubatorer med sterk fokus på rask utvikling, salg og et tilbud om lav såkornsfinansiering. De har knyttet til seg ressurspersoner fra oppstartsmiljøet i Oslo som skal være med på å rådgi og løfte selskapene som blir tatt opp. Inneværende søknadsfrist er 8. januar 2012! Brian Weisberg kan nås på 93472374 ved interesse.

4 kommentarer

30 000 kroner: Minstekrav til aksjekapital i AS

21. desember 2011

Fra 1. januar 2012 blir kravet til minste aksjekapital i aksjeselskap 30000 kroner. “Lovendringen gjør det rimeligere å stifte aksjeselskap. Mens det i dag koster minst 100000 kroner, kan man fra årsskiftet etablere aksjeselskap for 30000 kroner inkludert stiftelsesutgifter”, sier justisminister Grete Faremo i følge en pressemelding fra justis- og politidepartementet den 16.12.2011.

Følgende endringer i aksjeloven får virkning allerede fra årsskiftet:

1. Kravet til minste aksjekapital senkes fra 100 000 kroner til 30 000 kroner.
2. Innskutt aksjekapital kan benyttes til å dekke utgifter til stiftelsen av aksjeselskapet.
3. Også finansinstitusjoner – ikke bare revisorer – kan bekrefte at selskapet har mottatt den innskutte aksjekapitalen.

Kommentarer av Neste side »