Børsnotering eller industrielt oppkjøp?

19. august 2011

Mange gründere blir fortalt at de bør ha et bevisst forhold til hva de vil med selskapet. For å kunne ha et bevisst forhold til dette bør man vite hva alternativene er og hva disse innebærer av muligheter og konsekvenser. I tillegg er det viktig å se investorers perspektiver på exit. De ønsker en tilbakebetaling av investeringen, pluss høyest mulig gevinst, innen ”utløpsdatoen” på deres fond.

Exit

En betraktelig forskjell mellom børsnotering og industrielt oppkjøp er den potensielle gevinsten ved salg av aksjer. Ved et industrielt oppkjøp får selskapets eksisterende aksjonærer kun det oppkjøperen er villig til å betale for det. Verdien på selskapet settes av oppkjøperen istedenfor av markedet. Ved en børsnotering lages det en liste over de ulike interessenters betalingsvillighet. Dette gjøres for å tildele aksjer til de som har størst betalingsvillighet. Tradisjonelt har derfor investorer foretrukket å ta selskaper på børs fremfor å sikte mot et industrielt oppkjøp.

Børsnotering er en mye mer krevende og støyfull prosess enn et oppkjøp. Det er mange formelle krav knyttet til gjennomføringen, det tilkommer formelle krav til selskapet som skal børsnoteres, det er mange samtaler med banker og investorer og det blir mye offentlig interesse rundt prosessen. I tillegg er det store kostnader forbundet med børsnotering, noe som kan være vanskelig å forsvare før selskapet er over en viss størrelse.

Industrielt oppkjøp kan gjøres fra tidlig fase. Det finnes mange investorer som ønsker å komme seg ut med god gevinst tidlig, istedenfor å vente i lenger tid på en mulig børsintroduksjon. Noen teknologiselskaper kan ha teknologi og kunnskap som kan være ettertraktet av etablerte selskaper i industrien. Ledere i veletablerte selskaper kjenner i økende grad til at utvikling av ny teknologi og nye produkter i egen organisasjon er en dyr, risikofylt og tidskrevende mulighet. Dette gjør at oppstartsselskaper med attraktive produkter og teknologier kan verdsettes relativt høyt i tidlig fase. I slike tilfeller, hvor investorene i tillegg har middels tiltro til en fantastisk kommersiell utvikling for selskapet, vil investorene ofte foretrekke industrielt oppkjøp så tidlig som mulig.

Trenden internasjonalt er at andelen oppkjøp øker. I disse dager står industrielt oppkjøp for ca. 90-95% av de exiter som gjøres i de land vi kan sammenligne oss med. En grunn til dette kan være at andelen veletablerte teknologiselskaper som ser verdien i oppkjøp av teknologi istedenfor egenutvikling har økt. Denne trenden stimulerer også prissettingen på teknologiselskaper i tidlig fase og prissettingen knyttet til oppkjøp, noe som igjen øker interessen for industrielt oppkjøp blant investorer.

Alternative exit-strategier som ”buy-out”, ”buy in”, fusjon, “secondary sales”, roll-up, lisensavtaler og SPACs har en økende popularitet, men er fortsatt begrenset.



Kommentarer av

GROUPON – tegn på ny boble eller et definerende selskap i det 21. århundre?

16. mars 2011

Innen ett år etter stiftelse hadde Groupon en million abonnenter, og tilbydere rundt Chicago fikk opp øynene for mulighetene knyttet til selskapets unike tilbud. De har nå mer enn 50 millioner abonnenter i 500 byer i 44 land, og en vekst på 3 millioner abonnenter i måneden. Deres inntekter gikk fra null til 3 milliarder kroner på 18 måneder, noe som får investorene til å sikle. Aldri tidligere har et oppstartsselskap vokst raskere. I tillegg er forretningsmodellen ekstremt skalerbar. Det kan stilles spørsmål om det er skapt et selskap med større potensial enn Google.

Det hele startet ved at Andrew Madson, gründeren bak Groupon, fikk 1 million dollar av serieentreprenøren Eric Lefkofsky for å utvikle en idé Madson hadde kalt ”the Point”. Meningen med ”the Point” var å samle personer til felles sosiale initiativ som demonstrasjoner, marsjer osv. Det tok ikke lang tid før forretningsmodellen ble endret. Selskapet så at handel var mer profitabelt enn sosiale initiativ. I slutten av 2008 ble Groupon lansert.

Groupon tilbyr kuponger som emailes abonnentene daglig, og er en tjeneste som spres gjennom virale metoder som sosiale medier. Kupongene gir abonnentene rabatter dersom det er over en kritisk masse som aksepterer tilbudet. Tilbudene gir romslige rabatter, opp til 90% avslag, men oftest rundt 50%.

Det er et enormt marked de går inn i. I USA står lokal annonsering for et marked på 600 milliarder kroner årlig. Mye av denne annonseringen er bortkastede penger på grunn av ueffektiv metode og uegnede kanaler. En liten forhandler kan ikke kommunisere like effektivt i en by som en kjede med flere utsalgssteder. Groupon endrer på dette bildet. Dette gir store forventninger siden det antas at det er en aktør som vil bli dominerende i markedet. Google kom i desember med et tilbud på 36 milliarder kroner for selskapet, noe Groupon avslo blankt. Det kan ha vært et smart trekk, sett ut fra at det tidligere i år ble lekket at selskapet planlegger å gå på børs med en verdsetting på 90 milliarder kroner.

Bransjen kalles ”social commerce”, og Groupon har knekket koden på å få til en suksessfull modell for lokal annonsering og lokalt mersalg. Det skapes verdi til de tre involverte partene på følgende måte: (1) Abonnentene får tilbud om en bedre pris, (2) tilbyderen får et garantert volum av tilleggssalg, potensielt nye kunder og merkekjennskap blant nye kundegrupper, og (3) Groupon tar en andel.

Det er hundrevis av konkurrerende initiativ globalt sett som forsøker å true posisjonen til Groupon. Den største konkurrenten, Living Social, fikk nylig en kapitalinnsprøytning på godt over 1 milliard kroner, ledet av Amazon.com. I går kom imidlertid ny, men kanskje ikke uventet informasjon om hard konkurranse. Wall Street Journal skrev i går at Facebook skal lansere en lignende tjeneste med lokale tilbud til sin enorme brukermasse som blir rullet ut de kommende ukene.

Investorene mener Groupon har en varig konkurransefordel i måten de handterer store ustrukturerte datamengder (”data mining”). Dette er en viktig bestanddel i Groupon sin neste store milepæl; å tilby hyperlokal annonsering med bakgrunn i informasjon om hvor brukeren bor, hva interessene er, hvordan de tidligere har handlet og hvordan de deler informasjonen.



1 kommentar

Børsnotering av oppstartsselskap

15. desember 2010

Det kan være interessant for noen selskaper i tidlig fase å se at det åpnes for registrering av prekommersielle selskaper på Oslo Axess.

Hvorfor gå på børs?

Formålet med å gå på børs er i hovedsak å skape økt kapitaltilgang og likviditet gjennom tilgang til flere investorer. En notering vil også gi økt oppmerksomhet fra analytikere og media. Ofte gjennomføres en offentlig emisjon knyttet til børsnoteringen, og således kan det være et instrument for å skaffe kapital som kan bidra til å realisere selskapets vekstplaner.

Vær bare klar over kostnadene knyttet til å registrere seg og være registrert.

Les mer om børsnotering her.

Kommentarer av