Venstre tar inn forslaget mitt i deres Stortingsvalgprogram for 2013-2017

6. september 2012

I Venstres førsteutkast til Stortingsvalgprogram for 2013-2017 er forslaget mitt vedrørende “vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial”, som tidligere har vært behandlet i Stortinget som et Dokument8-forslag, tatt med.

Venstre er i en veldig god posisjon for å kunne være med i regjering eller støtte en regjering på borgelig side. Det gjør at det er sannsynlig at det forslaget kan bli satt ut i live.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Her kan du laste ned Ventre sitt Stortingsvalgprogram for 2013-2017.

Kommentarer av

Finansiering oppstart – forretningsengler – business angels

2. desember 2011

Et kritisk område for oppstartsselskaper og deres grundere er finansiering. Det finnes mange finansieringstilbud i markedet, men de fleste er tilpasset og opprettet for etablerte selskaper med en lavere risikoprofil enn hva et ambisiøst oppstartsselskap kan vise til. Allikevel finnes det gode muligheter til å finansiere tidligfaseselskaper og tidligfaseprosjekter. Jeg kommer de kommende ukene til å legge ut innlegg om ulike måter å kunne finansiere oppstartsselskaper. Her introduserer jeg “forretningsengler” eller “business angels” som en kilde til kapital.

For ambisiøse vekstselskaper er det ofte vanskelig å finansiere alt med egne midler. I en fase kjennetegnet av utvikling, markedskjenskap og planlegging av lansering kan forretningsengler være en aktuell kilde til kapital. Dette er uformelle investorer, ofte velhavende privatpersoner, som investerer i høyrisikoprosjekter. Disse ønsker å få god avkastning på sine penger, men investeringene i tidlig fase kan for noen av dem være et bidrag til samfunnet da de kjenner viktigheten av slike tidligfaseinvesteringer for å få det fremtidige næringslivet til å blomstre. I tillegg synes mange av dem at det er gøy å være involvert i prosjekter og selskaper i tidlig fase. Beløpsstørrelser som forretningsengler investerer i ambisiøse vekstselskaper varierer, men ofte er det i størrelsesorden kr. 500.000 – 3.000.000. Det er begrenset med slike investorer. Beregninger viser at det totalt sett er ca. 2000 forretningsengler i Norge.

Mange har ikke hatt kontakt med miljøer hvor man finner Business Angels før de startet opp eget prosjekt, og det kan for mange være vanskelig å vite hvor de skal henvende seg for å komme i kontakt med Business Angels. I utgangspunktet fungerer flyten av prosjekter, eller ”deal flow” som det ofte kalles, gjennom nettverk. Noen business angels organiserer seg i selskapsform og etablerer egne websider hvor de beskriver hva slags investeringer de ser etter, og hvordan de kan nås. Eksempler på dette er www.cofounder.no (Trondheim) og www.nunatak.no (Oslo). Den enkleste metoden for å komme i kontakt med Business Angels, om man ikke har gode kanaler i eget nettverk, er å presentere seg i ulike forum hvor private aktører er tilstede for å se potensielle investeringsobjekter. Aktører som driver på med slik virksomhet i Norge er Seed Forum International, Connect Norge og Venture Lab. Disse bistår ofte også med gjennomgang av prosjektet for å spisse det før det blir presentert til investorene.

Business Angeles tar ofte et aktivt eierskap i bedriftene de investerer i, og de bidrar da både med kompetanse og nettverk, i tillegg til kapital. Ofte definerer de innsatsen i selskapet som ”sweat equity”, det betyr at de ønsker eierandeler for den jobben de gjør i selskapet. Vurder om dette er noe som ønskes å gi andeler for, og vær kritisk til de som kun tilbyr ”sweat equity”.

I Norge, som i mange andre land, er det startet opp et nettverk for investorer som ønsker å investere i selskaper i tidlig fase. Dette nettverket heter NorBAN (Norwegian Business Angel Network) og er en del av EBAN, den europeiske handelsorganisasjonen for aktører som opererer med finansiering knyttet til tidligfaseselskaper. Organisasjonen ønsker å gi medlemmene (investorene) tilgang til ”landets ledende informasjonsbank over gode investeringer”. Mer informasjon finnes på www.norban.no. Aktiviteten i nettverket og antall medlemmer er ukjent. I Sverige finnes ”Svenska riskkapitalföreningen” som viser en oversikt over 17 nettverk med forretningsengler. Sverige er kjent for å ha det største miljøet for risikokapital i Norden.

Det finnes noen få tilretteleggere som påtar seg oppdrag i dette segmentet. De gjør en jobb for å skaffe til veie relevante investorer til selskapet. I denne fasen tar de ofte en meget høy avanse ved suksess, i tillegg til et starthonorar. Ofte må kapitalbehovet ligge på minimum 5 millioner kroner for at det skal være interessant for tilretteleggerne. Betingelser må forhandles i hvert enkelt tilfelle, men i denne fasen kan det være snakk om et initielt beløp på ca. 150.000 og 10% av emittert beløp som suksesshonorar. VentureLab, Terra Markets (tidligere Orion Securities), Saga Corporate og Vaagen er eksempler på selskaper som kan vurdere å påta seg slike tjenester.

2 kommentarer

Kan CROWDFUNDING fungere for ambisiøse vekstselskaper?

12. mai 2011

Crowdfunding har fått en økende popularitet den senere tid, særlig knyttet opp mot finansiering av mindre prosjekter av ymse art. Det er i tillegg kommet til noen ulike initiativ som søker å bruke denne metodikken for å kanalisere kapital til ambisiøse vekstselskaper. Er det en fremtid i slik finansiering for ambisiøse vekstselskaper?


Begrepet crowdfunding går ut på at et større antall personer søkes til å investere et mindre beløp hver i prosjekter som de ønsker å støtte og som de har tro på. Dette gjør at det enkelte prosjekt kan få en ønsket finansiering til å kunne komme videre uten å ta i bruk tradisjonelle kanaler for å hente kapital. Omtrent en tredjedel av alle små selskaper som registreres har behov for tilførsel av kapital for å utvikle sine ideer og nå sine ambisjoner om vekst, og halvparten av disse kvalifiserer verken for offentlig støtte eller privat kapital. Med bakgrunn i dette har crowdfunding så langt hovedsakelig rettet seg mot slike prosjekter. Eksempler på dette kan være kunstnere som ønsker finansiering til å kunne stille ut sine verker, musikere som skal gi ut album og online-kurs som skal utvikles og publiseres. Et eksempel på et selskap som leverer en plattform hvor personer kan investere i mindre prosjekter er IndieGoGo som nevnes i Anne Worsøe sin bloggpost om crowdfunding.

Det kan tenkes at dette kan utvikle seg videre og åpne opp en ny og attraktiv kanal for vekstselskaper som søker kapital. En slik løsning kan tenkes gjennomført som en privatinitiert børsnotering basert på en plattform, slik som IndieGoGo er for mindre prosjekter. Et eksempel på et tidlig initiativ i denne retning er Gain Online som starter sin satsning i Sverige denne våren.

Kanskje kan dette bli et alternativ til lotto for folk flest? Det kan være en spennende tanke å få folk flest til å satse på verdiskapende investeringer istedenfor lotto. Dette er tvilsomt siden man ikke har en klar synliggjøring av en mulig gevinst, noe som er en klar driver hos de fleste som spiller lotto. Derved vil man ende opp med uformelle investorer. De fleste av disse er med på oppkapitalisering av selskaper allerede i dag, men kanskje mangler det en effektiv kanal som gjør at de plasserer kapital i flere oppstartsselskaper?

Et argument mot en bruk av en slik kanal, forutsatt at den fungerer godt, er at mye verdi knyttet til den kompetansen og det nettverket som mange investorer fører med seg mistes. Allikevel er denne verdien kanskje overdrevet? I følge Menon sin rapport om forretningsengler i Norge kan 90% av disse karakteriseres som mindre kompetente, og da faller dette argumentet i stor grad. I tillegg er verdien av nettverk knyttet til crowdfunding kanskje like interessant som forretningsenglenes? Folk som investerer i et selskap blir fort bundet opp til det, og ønsker å hjelpe det frem. Med så mange investorer som fungerer som medhjelpere kan man ha en større sjanse for å lykkes godt med en markedsintroduksjon og ulike andre aktiviteter.

Et sentralt spørsmål for vekstselskaper som har tradisjonelle kapitalkilder som et alternativ er prisingen de vil få på sine aksjer. Om crowdfunding vil bli populært for vekstselskaper, og mange melder seg som investorer, så vil fort prisingen på selskapene bli bedre enn ved å henvende seg til ventureselskaper som ofte legger konservativ analyse til grunn.

Tror du dette vil bli en mulig kilde til kapital for vekstselskaper i fremtiden? Skriv gjerne en kommentar under.



11 kommentarer

Forretningsengler i Norge

22. februar 2011

Menon har på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet utviklet en detaljert kartlegging av forretningsengler i Norge og deres betydning for tidligfaseselskaper. Det er i overkant av 2000 forretningsengler i Norge som har investert i 4500 selskaper. Det er ca. like mange forretningsengler i Norge som i sammenlignbare land, men med en litt annen sammensetning som går i disfavør av norske selskaper. Det finnes ingen offentlige ordninger som støtter opp under forretningsenglenes virke. Bla i rapporten under.



Kommentarer av

Kun seks initielle investeringer i seed-fase på landsbasis!

10. februar 2011

En interessant rapport fra Nordisk InnovationsCenter som viser hvor få investeringer som er registrert av Norsk Venturekapitalforening i såkornsfasen. Seks initielle investeringer på landsbasis i denne fasen er trist lesning (se side 30 under). Den norske delen er utarbeidet av Stein Jodal i Innovasjon Norge. Det er mulig å se rapporten på denne siden.

3 kommentarer

Forslag til vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial i svært tidlig fase

25. november 2010

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget rapporteres å ha vært høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn tilsiktet. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet. En lignende ordning er ønsket rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen. Det er denne type virkemidler som trengs.

Oppstartsselskaper i pre-seed fase bedriver ofte utvikling, og har bevist et ”proof-of-concept” med redusert teknologirisiko. Disse selskapene er i fasen da det offentlige bidrar med stipendordninger, eller i dødens dal (se illustrasjon under). Stipendordningene gir en mulighet til å kunne komme ett skritt videre, og forhåpentligvis skrittet som trengs for å attrahere investorene som investerer i seed-fase, men det er ofte et langt og vanskelig skritt som dreper unødig mange potensielle suksesser. Dagens stipendordning er beskyldt for å ha svakheter som (1) variabel kvalitet i evalueringen av idé- og prosjekttilfang, (2) prioritering av distriktene, samt (3) at offentlig stipend kun er penger og ikke intellektuell kapital.

PS-ordningen overordnet

Dette gjøres ved at staten utsteder stipend som er lik 100 % av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 millioner kroner av forhåndskvalifiserte investorer, kalt PS-selskaper (Pre-Seed selskaper). Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase.

”Pre-seed”-fasen hvor staten utsteder stipend defineres som de første 14 månedene etter stiftelsesdato.

Oppstartsselskapet kan enkelt søke om stipend fra Innovasjon Norge ved dokumentasjon på investering i form av aksjebok og signert PS-avtale mellom investor og oppstartsselskap.

Det forventes at oppstartsselskapene kan få følgende resultater av en slik ordning:

(1)    Den vil gjøre at investorer blir interessert i investeringer i pre-seed fase.

(2)    Den vil gjøre at selskapene i så tidlig fase evalueres på mer profesjonelt grunnlag, og derved gjøre at stipendet/investeringen går til prosjektene der det er størst sannsynlighet for suksess.

(3)    Den vil gjøre at vekstselskapene gis anledning til å attrahere kapital som varer lenger. Dette gjør at selskapet i noe tid (ca 12-18 måneder) har mulighet til å konsentrere seg om å komme videre med å bevise teknologi/konsept uten å stadig måtte hente/søke kapital/støtteordninger.

(4)    Privat kapital i tidlig fase gjør at oppfølging av andel og interesse for å være med i senere emisjoner øker. Dette gjør at vanskene med å hente kapital, og ressursene til å gjøre dette reduseres.

(5)    Privat kapital som blir hentet i tidlig fase tilkommer ofte sammen med aktivt eierskap, og i denne ordningen vil det være en forutsetning. Dette gjør at selskapene vil kunne gjøre nytte av den kompetansen investoren besitter, og derved øke sannsynligheten for riktige valg, riktig ressursbruk og klarere fokus.

(6)    Ledergruppen i selskapet får tilgang til et relevant nettverk gjennom investorene.

(7)    Investorene gir oppstartsselskapene tyngde. At investorer er eiere i et selskap skaper automatisk økt interesse fra øvrige potensielle investorer og partnere.

(8)    Investorene som er inne er ofte gode til å få andre investorer interesserte i selskapet.

(9)    Investeringer gjort med (delvis) private midler gir større ansvarsfølelse hos ledergruppen i selskapet.

PS-selskapene får følgende resultater av en slik ordning:

(1)    Risikoavlasting i tidligere fase som gjør investering i disse fasene interessante

(2)    Økt tilfang av prosjekter å vurdere

(3)    Mulighet til å være med å forme selskap og rutiner fra tidligere fase

1 kommentar