Regjeringen bør ikke fokusere på verktøy for vekst, men verktøy for oppstart
2. mai 2012
Mange har ytret seg positivt om stortingsmeldingen ”Verktøy for vekst” som ble lagt frem sist fredag. Selv om den har flere gode momenter så bør det stilles spørsmål rundt struktur og fokus for virkemidlene. Her har jeg valgt å nevne to forhold, og å fokusere på det ene.
For det første skulle jeg ønske at det ble gjort strukturelle grep som viste et klart skille mellom de distriktspolitiske virkemidlene og de tiltakene som skal gi en satsning på de ambisiøse vekstselskapene. Sistnevnte er de selskapene som samfunnet har et ønske om at skal kunne hevde seg på den internasjonale konkurransearenaen og gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og skatt. Et skille ville kunne føre til bedre bidrag til å skape suksess for ambisiøse vekstselskaper. Et eksempel på et slikt tiltak kan være å dele opp Innovasjon Norge slik at man får en enhet uten distriktspolitiske føringer som har virkemidler for de beste og mest ambisiøse vekstselskapene.
I det andre punktet, som dette innlegget i hovedsak vil dreie seg om, så må jeg berømme regjeringen for å gi Innovasjon Norge et mål om å skape flere gode gründere, og ikke flest mulig etableringer slik det har vært til nå. Til tross for det nye målet er jeg overbevist om at det er en markedssvikt i dagens system som har stor sammenheng med det å kunne tiltrekke seg gode gründere. Denne ser ikke ut til å møtes av regjeringens forslag. Markedssvikten har med kapitaltilgangen i de aller tidligste fasene å gjøre. Stortingsmeldingen nevner satsning på inntil 6 nye såkornsfond. Om vi ser på hvor markedsbristen er, så er såkornsfondene et tiltak som ikke vil bedre situasjonen i vesentlig grad. Fondene vil investere i en fase der markedet allerede fungerer rimelig godt, og der de fleste av de gode prospektene finner kapital. Den vesentlige svikten finner vi i de aller tidligste fasene der mange forretningsengler og såkornsfond ofte ikke går inn.
Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer i de tidligste fasene der dette ikke er mulig i dag.
Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.
Et eksempel på en mulig løsning er en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. Ordningen kan begrenses til selskaper i de aller tidligste fasene ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp, eksempelvis mellom et intervall fra 0,7 til 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og at selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.
For at dette skal fungere trengs en bedre organisering av forretningsenglene enn det som er i deg. Regjeringens forslag om at Innovasjon Norge skal organisere nettverk av forretningsengler er derfor godt, og bør utføres basert på læring av hva som har fungert når tilsvarende har vært gjort i andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til vår nærmeste nabo, Sverige der SVCA har vært involvert med dette.
En uformell spørreundersøkelse på InnoDesign sin gruppe på LinkedIn gir politikerne det største ansvaret for å bedre innovasjonsevnen i Norge. Jeg håper debatten som følger regjeringens forslag kan gjøre at politikerne tar et seriøst ansvar for å skape rammer som gjør at flere ambisiøse vekstselskaper lykkes med sine visjoner.
Legg igjen en kommentarForretningsplan er fortsatt viktig for startups i 2012
16. mars 2012
Et spørsmål som mange stiller seg er hvorfor det er så mange ambisiøse oppstartsselskaper som feiler. For det er en veldig stor andel. Erik Ries står bak LEAN Startup som er blitt en slags bevegelse innen entreprenørskapsverdenen. Han mener det ironisk nok er fokus på forretningsplan, strategi og markedsundersøkelser som er bakgrunnen for at mange oppstartsselskaper feiler. Personlig mener jeg man ikke skal følge hans tankesett slavisk selv om jeg er positiv til mye av det han står for. Forretningsplanen vil være sentralt for oppstartsselskaper også fremover, men det er viktig å være klar over hva som er verdidrivende i prosessen med oppstart, og tilpasse aktivitetene til dette. Etter hvert vil nok forretningsplanen kunne justeres til å inneholde flere av de parametere og metoder som LEAN Startup introduserer.
Les mer om viktige momenter ved forretningsplanen her.
Karl-Christian Agerup sitt gode innlegg om entreprenørskap på NHD sin innpillskonferanse
9. mars 2012
Karl-Christian Agerup hadde et flott og personlig innlegg på NHD sin innspillskonferanse om gründernes behov, virkemiddelapparatet i Norge og hva som må gjøres for å øke entreprenørskap i Norge. De som interesserer seg for entreprenørskap burde lese hele dette innlegget på Karl-Christian Agerup sin blogg (link nederst). Agerup er administrerende direktør i Forskningsparken, tidligere partner i Northzone og en suksessfull gründer av Hugin.
Under har jeg gjengitt avslutningen og oppsummeringen av innlegget.
Til slutt – jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke.
Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:
- mennesker
- kapital
Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR gründeren og jobber tett med dem fra dag til dag.
Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver gründeride dø.
Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.
Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien.
Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase.
Les hele innlegget på Karl-Chrisian Agerup sin egen blogg.
Har du innspill på dette? Kom gjerne med en kommentar.
Legg igjen en kommentarNytt tilbud til selskaper med vekstambisjoner knyttet til Tyskland
9. januar 2012
Per Bjorstad skal introdusere Gateway to Germany på et informasjonsmøte i Norsk-Tysk handelskammer 16. februar kl. 15:00-17:30. “Gateway to Germany” skal representere et nyskapende og ambisiøst tilbud til gründere, oppstartsselskaper og vekstbedrifter som har tanker om aktiviteter knyttet til Tyskland.
Gateway to Germany skal gi et helhetlig og operasjonelt program for å støtte norske vekstbedrifter med internasjonale vekstambisjoner inn på det tyske markedet ved å tilby tilpasset kompetanse, ressurser og nettverk.
Gateway to Germany er spesielt rettet mot Startups, tidligfase bedrifter og andre SMB’er med internasjonale vekstambisjoner.
Gateway to Germany har fokus på at deltakerne skal nå sine individuelle operasjonelle mål.
Se invitasjonen for informasjon og påmelding til informasjonsmøtet.
8 kommentarer2012 bringer nye inkubatorer til Oslo sine gründere og oppstartsselskaper
6. januar 2012
Det kommende halvåret ser ut til å gi et stort løft i tilbudet av inkubatorer for gründere i Oslo. Tre konkrete tilbud etableres. Det er litt ulik fremtoning, men alle virker til å basere seg på en inkubasjonstanke. Tilbudene skiller seg fra det som har vært tidligere ved å ta opp læring og inspirasjon fra andre land og konsepter, derunder spesielt de nye inkubatorselskapene som har stor fokus på rask utvikling og gjennomstrømning. Ett av tilbudene har søknadsfrist 8. januar 2012.
Gründernes hus
Odd Moe har tatt initiativ til Gründernes Hus like bak slottsparken i Oslo. Det skal bli et medlemsbasert opplegg med fokus på kontorlokaler og samlokasjon med andre gründere. Moe ønsker også at Gründernes Hus skal være “ambassade” for bedrifter i hele Norge som skal til hovedstaden for å selge. Det er planlagt følgende innhold:
Kjeller: “Cantina/Grotten” – Lukket gründerklubb og eget multimediastudio.
1. etg: Bibliotek, møtelokaler, stort ”co-workingspace”/”workcafe” og kontor til administrasjon.
2. etg: Store og noen litt mindre kontorer. Møterom og eget separat “VIP-styrerom”.
3. etg: Åpent landskap til akselerator/inkubator. Møterom.
4. etg: Studentloft med arbeidsplasser
Det er antatt at lansering vil holdes prio Q1 2012. Odd Moe kan nås på telefon 41479490 ved interesse.
Forskningsparken
Forskningsparken i Oslo vil lage et nytt inkubatortilbud som henter inspirasjon fra YCombinator.com og Hackfwd.com (som hadde en presentasjon i Oslo høsten 2011). De skal tilby (1) 10-20 selskaper per år et lavterskeltilbud (FP Start-up) uten krav til forretningsplan, tilgang til små mengder kapital og, (2) 4-8 selskaper tilbys en tradisjonell inkubatortjeneste mer lik den som er i dag hvor det er krav til forretningsplan og hvor man kan få noe mer oppfølging og kapital og (3) 2-4 selskaper tilbys såkornkapital gjennom Springfondet som delvis eies av Forskningsparken. FP Start-up og FP Inkubator vil tilby kontorplass i et kontorlandskap tilpasset oppstartsselskaper i et nyoppført bygg. Forskningsparken satser på mindre oppfølging av selskapene selv, men fasilitering av tilknytning til programmer og mentorer. De nye fasilitetene og nytt opplegg er antatt å bli lansert i mars 2012.
betaFACTORY
Brian Weisberg har tatt initiativ til inkubatoren betaFACTORY som har mål om å knytte til seg 50 selskaper over de kommende tre årene. Inkubatoren vil bli lokalisert i sentrum av Oslo. Konkret lokasjon er ikke offentlig enda. Denne inkubatoren tar også inspirasjon fra YCombinator, TechStars og andre intensive inkubatorer med sterk fokus på rask utvikling, salg og et tilbud om lav såkornsfinansiering. De har knyttet til seg ressurspersoner fra oppstartsmiljøet i Oslo som skal være med på å rådgi og løfte selskapene som blir tatt opp. Inneværende søknadsfrist er 8. januar 2012! Brian Weisberg kan nås på 93472374 ved interesse.
En fin og ærlig historie om en gründer sin reise
21. desember 2011
Sugru er en fantastisk historie om en gründer sin lange og krevende reise mot suksess. Det hele startet for nesten ni år siden. De hadde en spennende, men lang og tung vei for å skape resultater. Senest for to år siden var de på nippet til å gi opp. Plutselig snudde lykken, tilbakemeldingene på produktet var fantastiske og de greide ikke å holde tritt med interessen. TIME Magazine kåret dem til en av de 50 beste oppfinnelsene i 2010. Det er bare starten…
Les hele historien ved å klikke her, eller på bildet under. Nederst er det lagt til en video om Sugru-produktet.
Om Surgu:
Gründer og finansiering – fin forklarende animasjon
6. desember 2011
Jeg fikk et godt tips fra Audun Ueland om en animasjon fra Kauffman Foundation som forklarer alternative finansieringskilder for en gründer. Den er enkel, viser de sentrale kildene for finansiering og at ikke alle trenger å søke venturekapital.
Finansiering oppstart – forretningsengler – business angels
2. desember 2011
Et kritisk område for oppstartsselskaper og deres grundere er finansiering. Det finnes mange finansieringstilbud i markedet, men de fleste er tilpasset og opprettet for etablerte selskaper med en lavere risikoprofil enn hva et ambisiøst oppstartsselskap kan vise til. Allikevel finnes det gode muligheter til å finansiere tidligfaseselskaper og tidligfaseprosjekter. Jeg kommer de kommende ukene til å legge ut innlegg om ulike måter å kunne finansiere oppstartsselskaper. Her introduserer jeg “forretningsengler” eller “business angels” som en kilde til kapital.
For ambisiøse vekstselskaper er det ofte vanskelig å finansiere alt med egne midler. I en fase kjennetegnet av utvikling, markedskjenskap og planlegging av lansering kan forretningsengler være en aktuell kilde til kapital. Dette er uformelle investorer, ofte velhavende privatpersoner, som investerer i høyrisikoprosjekter. Disse ønsker å få god avkastning på sine penger, men investeringene i tidlig fase kan for noen av dem være et bidrag til samfunnet da de kjenner viktigheten av slike tidligfaseinvesteringer for å få det fremtidige næringslivet til å blomstre. I tillegg synes mange av dem at det er gøy å være involvert i prosjekter og selskaper i tidlig fase. Beløpsstørrelser som forretningsengler investerer i ambisiøse vekstselskaper varierer, men ofte er det i størrelsesorden kr. 500.000 – 3.000.000. Det er begrenset med slike investorer. Beregninger viser at det totalt sett er ca. 2000 forretningsengler i Norge.
Mange har ikke hatt kontakt med miljøer hvor man finner Business Angels før de startet opp eget prosjekt, og det kan for mange være vanskelig å vite hvor de skal henvende seg for å komme i kontakt med Business Angels. I utgangspunktet fungerer flyten av prosjekter, eller ”deal flow” som det ofte kalles, gjennom nettverk. Noen business angels organiserer seg i selskapsform og etablerer egne websider hvor de beskriver hva slags investeringer de ser etter, og hvordan de kan nås. Eksempler på dette er www.cofounder.no (Trondheim) og www.nunatak.no (Oslo). Den enkleste metoden for å komme i kontakt med Business Angels, om man ikke har gode kanaler i eget nettverk, er å presentere seg i ulike forum hvor private aktører er tilstede for å se potensielle investeringsobjekter. Aktører som driver på med slik virksomhet i Norge er Seed Forum International, Connect Norge og Venture Lab. Disse bistår ofte også med gjennomgang av prosjektet for å spisse det før det blir presentert til investorene.
Business Angeles tar ofte et aktivt eierskap i bedriftene de investerer i, og de bidrar da både med kompetanse og nettverk, i tillegg til kapital. Ofte definerer de innsatsen i selskapet som ”sweat equity”, det betyr at de ønsker eierandeler for den jobben de gjør i selskapet. Vurder om dette er noe som ønskes å gi andeler for, og vær kritisk til de som kun tilbyr ”sweat equity”.
I Norge, som i mange andre land, er det startet opp et nettverk for investorer som ønsker å investere i selskaper i tidlig fase. Dette nettverket heter NorBAN (Norwegian Business Angel Network) og er en del av EBAN, den europeiske handelsorganisasjonen for aktører som opererer med finansiering knyttet til tidligfaseselskaper. Organisasjonen ønsker å gi medlemmene (investorene) tilgang til ”landets ledende informasjonsbank over gode investeringer”. Mer informasjon finnes på www.norban.no. Aktiviteten i nettverket og antall medlemmer er ukjent. I Sverige finnes ”Svenska riskkapitalföreningen” som viser en oversikt over 17 nettverk med forretningsengler. Sverige er kjent for å ha det største miljøet for risikokapital i Norden.
Det finnes noen få tilretteleggere som påtar seg oppdrag i dette segmentet. De gjør en jobb for å skaffe til veie relevante investorer til selskapet. I denne fasen tar de ofte en meget høy avanse ved suksess, i tillegg til et starthonorar. Ofte må kapitalbehovet ligge på minimum 5 millioner kroner for at det skal være interessant for tilretteleggerne. Betingelser må forhandles i hvert enkelt tilfelle, men i denne fasen kan det være snakk om et initielt beløp på ca. 150.000 og 10% av emittert beløp som suksesshonorar. VentureLab, Terra Markets (tidligere Orion Securities), Saga Corporate og Vaagen er eksempler på selskaper som kan vurdere å påta seg slike tjenester.
2 kommentarerFinansiering – bootstrapping
28. november 2011
Et kritisk område for oppstartsselskaper og deres grundere er finansiering.Det finnes mange finansieringstilbud i markedet, men de fleste er tilpasset og opprettet for etablerte selskaper med en lavere risikoprofil enn hva et ambisiøst oppstartsselskap kan vise til. Allikevel finnes det gode muligheter til å finansiere tidligfaseselskaper og tidligfaseprosjekter. Jeg kommer de kommende ukene til å legge ut innlegg om ulike måter å kunne finansiere oppstartsselskaper. I dag introduserer jeg “Bootstrapping”.
Bootstrapping går ut på å bruke de ressurser en har tilgjengelig til å bringe selskapet til neste nivå (Tom Ehrenfeld, 2002). Eksempler på mulige måter å finansiere et prosjekt med denne metoden er med oppsparte midler, refinansiering av bolig, pantelån og kredittkort. I USA viser undersøkelser at halvparten av alle oppstartsselskaper blir finansiert med kredittkort. Googles gründere, Larry Page og Sergey Brin, finansierte de to første årene av Google-oppstarten med kredittkort. Ved bruk av kredittkort må man være forsiktig og ha forståelse og kontroll over bruken i forhold til egen betjeningsevne. Greier man ikke å betale ned etter å ha pådratt seg stor gjeld, så vil man kunne komme i finansielle problemer som vil kunne føre til at det blir vanskelig å skaffe seg lån og økonomisk frihet senere i livet.
Å bruke bootstrapping smart handler om å benytte mangel på ressurser som et konkurransefortrinn. Mangel på utstyr, penger og ansatte, og selv mangel på produkt, kan sees på som en fordel fordi det fordrer at salg, samt at det å skaffe innbetalinger til selskapet, står i fokus.
Studenter har ofte anledning til å foreta bootstrapping over lengre tid. De sitter ofte ikke med store månedlige gjeldsforpliktelser, og har generelt lave utgifter. På grunn av dette ser man mange i en studenttilværelse, eller med en nylig avsluttet studenttilværelse, som søker lykken med et oppstartsprosjekt.
Bootstrapping innebærer ofte at man forsøker å finne alternative måter å skaffe nødvendig utstyr på, istedenfor å betale markedspris. Kontorplass blir forsøkt forhandlet med selskaper som kan ha interesse av selskapets tilstedeværelse, eller det blir benyttet rimelige alternativer som studiesteder, bibliotek og arbeid fra hjemmekontor. Lønn blir ikke betalt ut, men eierandeler i selskapet blir gitt i stedet.
Ønsker du ikke å bootstrappe, og søker kontakt med potensielle investorer i Norden så kan det være aktuelt å ta en titt på linkene nederst på siden http://bjor.org/ressurser
Legg igjen en kommentarResesjonens implikasjoner for oppstartsselskaper
9. juni 2011
Nå er vi inne i en god økonomisk periode i Norge og globalt, en periode preget av oppgang og sped optimisme. Dette er en egnet tid å minne oss selv på de utfordringer som kan komme når pilene begynner å snu. Usikkerheten er stor, og endringer kan skje raskt til tross for spådommer om fortsatt vekst. En jevnlig påminnelse om dette vil gjøre at selskaper vil stille mer forberedt med måter å håndtere potensielle utfordringer. Dette kan være essensielt for å komme ut av resesjoner på en god måte. Under er det nevnt åtte ulike forhold som kan hemme oppstartsselskaper ved en resesjon.
Kunder av oppstartsselskapet vil utsette kjøp på grunn av lavere budsjett og kjøpekraft. Dette gjør at oppstartsselskapet vil ha en tregere utvikling.
Investorenes interesse for selskaper daler med resesjonens virkning. Lavere salgsutvikling og lenger tid til oppnåelse av milepæler, i tillegg til egne bekymringer knyttet til resesjonen, vil føre til en spesielt sterk nedgang i nyinvesteringer og en generell nedgang i investeringer.
Ventureselskapenes investorer (”limited partners”) reduserer sine allokerte midler til ventureselskaper. Disse investorene ønsker relativ balanse i verdien på plasseringer i ulike eiendeler. Når verdien på en type eiendeler går ned i verdi, eksempelvis børsnoterte verdipapirer, så vil investoren søke å redusere eksponeringen mot investeringer i venturekapital. Dette er kalt ”denominator problem”.
Venturekapitalistenes store bekymring er innhenting av kapital til sine fond. De må greie å bevise gode resultater fra eksisterende portefølje for å hente inn penger til nye fond. I resesjoner vil ofte investorene bli bekymret for at verdikjeden i deres bransje ikke vil fungere, og at de må øke oppfølgingen av eksisterende investeringer frem til exit. Dette vil bety mer oppfølgingskapital til eksisterende investeringer og færre nye investeringer.
Oppstartsselskapers samarbeidspartnere blir mer fokuserte på kjernevirksomhet, og andre aktiviteter skyves til side. Dette innebærer ofte at områder der oppstartsselskaper er delaktige bortprioriteres.
Potensielle industrielle oppkjøpere reduserer sine forventninger knyttet til vekst og avventer oppkjøp av oppstartsselskaper.
Kurser på børsselskaper reduseres betydelig, og notering av nye selskaper på børser uteblir.
Gründere som normalt forlater en stabil jobb for å prøve lykken i et oppstartsselskap forblir i det stabile selskapet. Det betyr at oppstartsselskapene ofte har vanskeligere for å rekruttere gode kandidater inn i selskapet i en resesjon.
Legg igjen en kommentar Neste side »
RSS-strøm