Karl-Christian Agerup sitt gode innlegg om entreprenørskap på NHD sin innpillskonferanse

9. mars 2012

Karl-Christian Agerup hadde et flott og personlig innlegg på NHD sin innspillskonferanse om gründernes behov, virkemiddelapparatet i Norge og hva som må gjøres for å øke entreprenørskap i Norge. De som interesserer seg for entreprenørskap burde lese hele dette innlegget på Karl-Christian Agerup sin blogg (link nederst). Agerup er administrerende direktør i Forskningsparken, tidligere partner i Northzone og en suksessfull gründer av Hugin.

Under har jeg gjengitt avslutningen og oppsummeringen av innlegget.

Til slutt – jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke. 

Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:

- mennesker
- kapital

Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR gründeren og jobber tett med dem fra dag til dag.

Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver gründeride dø.

 Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.

Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien.

Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase. 

Les hele innlegget på Karl-Chrisian Agerup sin egen blogg.

Har du innspill på dette? Kom gjerne med en kommentar.

Kommentarer av

En fin og ærlig historie om en gründer sin reise

21. desember 2011

Sugru er en fantastisk historie om en gründer sin lange og krevende reise mot suksess. Det hele startet for nesten ni år siden. De hadde en spennende, men lang og tung vei for å skape resultater. Senest for to år siden var de på nippet til å gi opp. Plutselig snudde lykken, tilbakemeldingene på produktet var fantastiske og de greide ikke å holde tritt med interessen. TIME Magazine kåret dem til en av de 50 beste oppfinnelsene i 2010. Det er bare starten…

Les hele historien ved å klikke her, eller på bildet under. Nederst er det lagt til en video om Sugru-produktet.

Om Surgu:

Kommentarer av

10 regler for å drepe kreativitet

30. september 2011

Jeg skrev i forrige uke om ti regler for å stimulere til kreativitet. Denne uken presenterer jeg ti regler for å drepe kreativitet, tatt fra boken ”Managing and Organizations” av Clegg, Kornberger og Pitsis. Det er sikkert er at det er visse betingelser som bedrer resultatene når grupper skal komme frem til resultater som baserer seg på kreativitet, og de under bør man styre unna.

 

Ti regler for å drepe kreativitet

1. Pass alltid på å late som om du vet mer enn alle rundt deg. Vær mistenkelig når personer som er underordnet kommer opp med ideer. Du vet best!
2. Lag kontrollrutiner for alt og alle. Sørg for at alle holder seg til regelverket og det etablerte byråkratiet med skjemavelde.
3. Sjekk fremdriften på alle sitt arbeid gjennom en daglig sjekk. Vær kritisk og hold tilbake positiv feedback som kan stimulere til at de gjør ting som vil være potensielt farlig.
4. Sørg for at de som jobber med kreative områder gjør mye teknisk og detaljert arbeid. De bør også stå for eget regnskap.
5. Lag vanntette skott mellom beslutningstakere, teknisk personell og kreativt personell. Sørg for at de alle snakker forskjellige språk.
6. Snakk aldri med de ansatte på et personlig plan, bortsett fra i en årlig festtale der du skryter av dine sosiale og kommunikasjonsmessige lederevner.
7. Sørg for at du er den eneste talsmann for hver nye idé som fremkommer, uavhengig om det er din egen.
8. Omfavn nye ideer når du snakker, men sørg for å ikke gjøre noe med dem.
9. Når en idé er for radikal bør du alltid argumentere med at ingen har gjort det før, og at det er grunner til det.
10. Når en idé ikke er radikal nok så argumenteres det med at ideen ikke er ny og at andre allerede har gjort dette.

 

 

4 kommentarer

Har du en forretningside?

10. september 2011

Publisert i Osloøkonomen høst 2011, medlemsbladet til Econa sin osloavdeling

Mange av oss sitter inne med en god forretningsidé som vi drømmer om å realisere. Veien frem kan virke svært lang og risikofylt. Dette gjelder kanskje i særlig grad for siviløkonomer som har lært om alle fallgruvene man kan gå i, og den høye risikoen for å havne i disse. Følelsen av denne usikkerheten kan gjøre oss apatiske i forhold til å komme videre med ideen. Risikoen kan ofte elimineres på måter vi ikke tenker over. For mange trengs det kun et lite tips, eller hjelp til å se ting fra en annen side, for å komme videre. Nylig ferdigstilte jeg håndboken ”Fra idé til vekst” som skal kunne hjelpe både de som vurderer å realisere sin idé og de som er involvert i oppstartsprosjekter, med å komme et skritt videre.

Det å skape er en av de sterkeste driftene mennesket har. De fleste som lykkes godt med oppstart av selskaper er drevet av dette. I det å skape står ambisjoner om vekst, og det å hevde seg, sentralt. Mange av oss har en eller flere ideer og et ønske om å kunne skape, men det er også mange av oss som føler at risikoen ved å realisere ideen er for stor og at det raskt vil kunne rokke ved det dagliglivet man har vendt seg til. Dette er overdrevet.

De fleste som setter i gang et prosjekt ut fra å ha en idé har dette som et hobbyprosjekt ved siden av annet arbeid i den tidligste fasen. Det er fordi så mange forhold er usikre, og fordi det trengs å gjøres grunnleggende undersøkelser og personlige vurderinger før det tas en videre satsning. Mange bruker ofte lang tid på denne fasen før de går videre, og det kan være nyttig å bruke mye tid på dette. En periode på ett til to år på bearbeiding av ideen og innledende undersøkelser og forberedelser er ikke unaturlig, og det trenger ikke å være ødeleggende å bruke så lang tid i denne fasen.

Valget med å bygge et selskap fra en idé skal gjøres med realistisk innsikt i hva det innebærer av gleder, oppofrelse og gevinst. Det bør i løpet av idé-fasen gjøres et veloverveid valg om hva slags satsning du, og eventuelt familien, kan være med på. Alle som velger å gjøre en full satsning på oppstartsselskaper vil gå igjennom personlige bølgetopper og bølgedaler. Noen perioder vil være preget av intenst positivt arbeide, blandet med feiring av resultater og suksess. Det er forespørsler fra partnere, kunder og presse som vil dele suksessen. Andre perioder kan være preget av overarbeide og stress, en familie som ønsker økt oppmerksomhet, og en pressende finansiell situasjon som det virker til å være få løsninger på. Et slikt valg bør imidlertid ventes med inntil du har tatt minst tre skritt:

1 – Lag en idebeskrivelse

Når du har en forretningsidé er det viktig å finne ut om denne virker troverdig. Det første skrittet er å beskrive forretningsideen. Det er en kort beskrivelse av betalingsvillig målgruppe, behov som dekkes og begrunnelse for at man kan dekke et slikt behov. Hold det til en setning på maks 15 ord. Deretter utformes en idebeskrivelse ved å lage et lite dokument der det utredes rundt behov og om det er et potensielt marked.  Forretningsideen og idebeskrivelsen vil være grunnlaget for å føle seg tryggere på at ideen har noe for seg, det vil gi en indikasjon over hvilke felt man bør undersøke nærmere og det vil være et grunnlag for å kunne kommunisere og dele ideen med andre.

2 – Del og test ideen

Når du har en beskrivelse av ideen, så kan du lage en forklaring av ideen som kan fremføres på maksimum et halvt minutt. Denne beskrivelsen skal si hvilket problem du skal løse eller hvilken mulighet som du skal gjøre nytte av, og hvordan du kan skape forretning ut av dette.  Lag forklaringen uten de delene som eventuelt må holdes hemmelig på grunn av immateriell sikring (som patent), slik at ideen kan fortelles uhindret uten å være redd for konsekvensene. Å dele ideen med familie, venner, kjente og ukjente, vil gjøre at du får innspill på dine tanker som kan være nyttige i prosessen med å justere forretningsideen. Verdien av å dele ideen overgår risikoen ved å dele, selv om dette kan være vanskelig å innse når man sitter med ideen for seg selv.

3 – Søk aktuelle ressurser

Få en oversikt over mulighetene som ligger tilgjenglig, lokalt og nasjonalt, for de som har forretningsideer. Det finnes kurs, ressurspersoner, databaser med maler, databaser med personer som kan være interessert i å bidra, og mange andre tilbud som det er mulig å benytte seg av. I tillegg er det flere muligheter til å få finansiell bistand når man jobber med en forretningside. Et utgangspunkt for å få forståelse for de muligheter som ligger til rette kan være å ringe næringskontoret i din kommune. Innovasjon Norge er den institusjonen i Norge som i størst grad har ulike finansielle ressurser tilgjenglig for å støtte gründere og selskaper i idefasen. Ring og snakk med ditt lokale kontor.

For mange kan disse punktene virke helt åpenbare for en som ønsker å realisere en forretningside for første gang, men det er ofte ikke like enkelt i situasjonen. Ofte virker utfordringene uovervinnelige, og det er først når man kommer i samtale med andre og får informasjon om ordninger og muligheter at det åpner seg et lysere bilde av fremdriftsmulighetene og risikohåndteringen. Av denne grunn er punktene over knyttet til kommunikasjon av forretningside og søk av ressurser.

Det som har vært beskrevet her gjelder kun det aller tidligste stadiet i det å realisere sin idé. I boken jeg har skrevet er alle faser fra idé til vekst gjennomgått. Formålet er å hjelpe flere prosjekter og selskaper til å kunne bruke mer tid på det som virkelig er viktig; komme raskt til lansering, selge og vokse. Det fokuseres på å presentere konkrete råd knyttet til vanlige problemstillinger i ulike faser, samt gi innsikt i sentrale områder knyttet til det å starte opp et vekstselskap. Du vil finne erfaringsbaserte fremgangsmåter og tips som vil kunne spare prosjektet for tid og penger. I tillegg er det lagt stor vekt på å skape et balansert bilde av det å starte opp vekstselskaper, både den store risikoen og det store potensialet. Det er mye som skal læres i tilknytning til en oppstart av et vekstselskap; hvordan du skal finansiere selskapet og hente penger, hvordan du skal bygge et team og motivere, hvordan du skal selge og markedsføre, og kanskje viktigst, hvordan du skal engasjere folk og få dem til å tro på deg.

Om du velger å satse på din forretningside kan det bringe deg fantastisk mange spennende opplevelser og stunder, i tillegg til å nå dine personlige mål med oppstarten.

Ta en titt på www.bjor.org om du er interessert i mer informasjon. Lykke til med ditt oppstartseventyr!

Kommentarer av