Venstre tar inn forslaget mitt i deres Stortingsvalgprogram for 2013-2017

6. september 2012

I Venstres førsteutkast til Stortingsvalgprogram for 2013-2017 er forslaget mitt vedrørende “vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial”, som tidligere har vært behandlet i Stortinget som et Dokument8-forslag, tatt med.

Venstre er i en veldig god posisjon for å kunne være med i regjering eller støtte en regjering på borgelig side. Det gjør at det er sannsynlig at det forslaget kan bli satt ut i live.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Her kan du laste ned Ventre sitt Stortingsvalgprogram for 2013-2017.

Kommentarer av

Forretningsplan er fortsatt viktig for startups i 2012

16. mars 2012

Et spørsmål som mange stiller seg er hvorfor det er så mange ambisiøse oppstartsselskaper som feiler. For det er en veldig stor andel. Erik Ries står bak LEAN Startup som er blitt en slags bevegelse innen entreprenørskapsverdenen. Han mener det ironisk nok er fokus på forretningsplan, strategi og markedsundersøkelser som er bakgrunnen for at mange oppstartsselskaper feiler. Personlig mener jeg man ikke skal følge hans tankesett slavisk selv om jeg er positiv til mye av det han står for. Forretningsplanen vil være sentralt for oppstartsselskaper også fremover, men det er viktig å være klar over hva som er verdidrivende i prosessen med oppstart, og tilpasse aktivitetene til dette. Etter hvert vil nok forretningsplanen kunne justeres til å inneholde flere av de parametere og metoder som LEAN Startup introduserer.

Les mer om viktige momenter ved forretningsplanen her.

7 kommentarer

Karl-Christian Agerup sitt gode innlegg om entreprenørskap på NHD sin innpillskonferanse

9. mars 2012

Karl-Christian Agerup hadde et flott og personlig innlegg på NHD sin innspillskonferanse om gründernes behov, virkemiddelapparatet i Norge og hva som må gjøres for å øke entreprenørskap i Norge. De som interesserer seg for entreprenørskap burde lese hele dette innlegget på Karl-Christian Agerup sin blogg (link nederst). Agerup er administrerende direktør i Forskningsparken, tidligere partner i Northzone og en suksessfull gründer av Hugin.

Under har jeg gjengitt avslutningen og oppsummeringen av innlegget.

Til slutt – jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke. 

Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:

- mennesker
- kapital

Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR gründeren og jobber tett med dem fra dag til dag.

Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver gründeride dø.

 Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.

Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien.

Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase. 

Les hele innlegget på Karl-Chrisian Agerup sin egen blogg.

Har du innspill på dette? Kom gjerne med en kommentar.

Kommentarer av

2012 bringer nye inkubatorer til Oslo sine gründere og oppstartsselskaper

6. januar 2012

Det kommende halvåret ser ut til å gi et stort løft i tilbudet av inkubatorer for gründere i Oslo. Tre konkrete tilbud etableres. Det er litt ulik fremtoning, men alle virker til å basere seg på en inkubasjonstanke. Tilbudene skiller seg fra det som har vært tidligere ved å ta opp læring og inspirasjon fra andre land og konsepter, derunder spesielt de nye inkubatorselskapene som har stor fokus på rask utvikling og gjennomstrømning. Ett av tilbudene har søknadsfrist 8. januar 2012.

 

Nye inkubatorer i Oslo

Gründernes hus
Odd Moe har tatt initiativ til Gründernes Hus like bak slottsparken i Oslo. Det skal bli et medlemsbasert opplegg med fokus på kontorlokaler og samlokasjon med andre gründere. Moe ønsker også at Gründernes Hus skal være “ambassade” for bedrifter i hele Norge som skal til hovedstaden for å selge. Det er planlagt følgende innhold:
Kjeller: “Cantina/Grotten” – Lukket gründerklubb og eget multimediastudio.
1. etg: Bibliotek, møtelokaler, stort ”co-workingspace”/”workcafe” og kontor til administrasjon.
2. etg: Store og noen litt mindre kontorer. Møterom og eget separat “VIP-styrerom”.
3. etg: Åpent landskap til akselerator/inkubator. Møterom.
4. etg: Studentloft med arbeidsplasser
Det er antatt at lansering vil holdes prio Q1 2012. Odd Moe kan nås på telefon 41479490 ved interesse.

Forskningsparken
Forskningsparken i Oslo vil lage et nytt inkubatortilbud som henter inspirasjon fra YCombinator.com og Hackfwd.com (som hadde en presentasjon i Oslo høsten 2011). De skal tilby (1) 10-20 selskaper per år et lavterskeltilbud (FP Start-up) uten krav til forretningsplan, tilgang til små mengder kapital og, (2) 4-8 selskaper tilbys en tradisjonell inkubatortjeneste mer lik den som er i dag hvor det er krav til forretningsplan og hvor man kan få noe mer oppfølging og kapital og (3) 2-4 selskaper tilbys såkornkapital gjennom Springfondet som delvis eies av Forskningsparken. FP Start-up og FP Inkubator vil tilby kontorplass i et kontorlandskap tilpasset oppstartsselskaper i et nyoppført bygg. Forskningsparken satser på mindre oppfølging av selskapene selv, men fasilitering av tilknytning til programmer og mentorer. De nye fasilitetene og nytt opplegg er antatt å bli lansert i mars 2012.

betaFACTORY
Brian Weisberg har tatt initiativ til inkubatoren betaFACTORY som har mål om å knytte til seg 50 selskaper over de kommende tre årene. Inkubatoren vil bli lokalisert i sentrum av Oslo. Konkret lokasjon er ikke offentlig enda. Denne inkubatoren tar også inspirasjon fra YCombinator, TechStars og andre intensive inkubatorer med sterk fokus på rask utvikling, salg og et tilbud om lav såkornsfinansiering. De har knyttet til seg ressurspersoner fra oppstartsmiljøet i Oslo som skal være med på å rådgi og løfte selskapene som blir tatt opp. Inneværende søknadsfrist er 8. januar 2012! Brian Weisberg kan nås på 93472374 ved interesse.

4 kommentarer

Gründer og finansiering – fin forklarende animasjon

6. desember 2011

Jeg fikk et godt tips fra Audun Ueland om en animasjon fra Kauffman Foundation som forklarer alternative finansieringskilder for en gründer. Den er enkel, viser de sentrale kildene for finansiering og at ikke alle trenger å søke venturekapital.

Kommentarer av

Finansiering – bootstrapping

28. november 2011

Et kritisk område for oppstartsselskaper og deres grundere er finansiering.Det finnes mange finansieringstilbud i markedet, men de fleste er tilpasset og opprettet for etablerte selskaper med en lavere risikoprofil enn hva et ambisiøst oppstartsselskap kan vise til. Allikevel finnes det gode muligheter til å finansiere tidligfaseselskaper og tidligfaseprosjekter. Jeg kommer de kommende ukene til å legge ut innlegg om ulike måter å kunne finansiere oppstartsselskaper. I dag introduserer jeg “Bootstrapping”.


Bootstrapping går ut på å bruke de ressurser en har tilgjengelig til å bringe selskapet til neste nivå (Tom Ehrenfeld, 2002). Eksempler på mulige måter å finansiere et prosjekt med denne metoden er med oppsparte midler, refinansiering av bolig, pantelån og kredittkort. I USA viser undersøkelser at halvparten av alle oppstartsselskaper blir finansiert med kredittkort. Googles gründere, Larry Page og Sergey Brin, finansierte de to første årene av Google-oppstarten med kredittkort. Ved bruk av kredittkort må man være forsiktig og ha forståelse og kontroll over bruken i forhold til egen betjeningsevne. Greier man ikke å betale ned etter å ha pådratt seg stor gjeld, så vil man kunne komme i finansielle problemer som vil kunne føre til at det blir vanskelig å skaffe seg lån og økonomisk frihet senere i livet.

Å bruke bootstrapping smart handler om å benytte mangel på ressurser som et konkurransefortrinn. Mangel på utstyr, penger og ansatte, og selv mangel på produkt, kan sees på som en fordel fordi det fordrer at salg, samt at det å skaffe innbetalinger til selskapet, står i fokus.

Studenter har ofte anledning til å foreta bootstrapping over lengre tid. De sitter ofte ikke med store månedlige gjeldsforpliktelser, og har generelt lave utgifter. På grunn av dette ser man mange i en studenttilværelse, eller med en nylig avsluttet studenttilværelse, som søker lykken med et oppstartsprosjekt.

Bootstrapping innebærer ofte at man forsøker å finne alternative måter å skaffe nødvendig utstyr på, istedenfor å betale markedspris. Kontorplass blir forsøkt forhandlet med selskaper som kan ha interesse av selskapets tilstedeværelse, eller det blir benyttet rimelige alternativer som studiesteder, bibliotek og arbeid fra hjemmekontor. Lønn blir ikke betalt ut, men eierandeler i selskapet blir gitt i stedet.

Ønsker du ikke å bootstrappe, og søker kontakt med potensielle investorer i Norden så kan det være aktuelt å ta en titt på linkene nederst på siden http://bjor.org/ressurser

Kommentarer av

To dager til frist for å søke regionale forskningsmidler – regionale forskningsfond

10. oktober 2011

Det lyses ut ca. 220 mill NOK i forskningsmidler fra de regionale forskningsfondene med frist onsdag 12. oktober kl. 13:00. Det er mange felt som omfattes i utlysningen. Eksempler på områder kan være (1) helse- og omsorgstjenester innen offentlig sektor, (2) miljøvennlig infrastruktur i transportsektoren, (3) miljøvennlig infrastruktur i vann- og avløpssektoren. De ulike fondene i de ulike regionene kan ha ulike fokusområder, og det er derfor viktig å sjekke de fondene som er relevante i forhold til lokasjon av den enkelte bedrift. Vær klar over at forskning kan omfatte mer enn hva man først kan tenke, og at forskningsmidler er offentlig stipend – gratis penger. Det er derfor verd å ta en titt.

MERK AT DET ER DÅRLIG TID PÅ Å SØKE – FRIST KOMMENDE ONSDAG!
Se http://www.regionaleforskningsfond.no for mer informasjon og opprettelse av søknad.

8 kommentarer

Børsnotering eller industrielt oppkjøp?

19. august 2011

Mange gründere blir fortalt at de bør ha et bevisst forhold til hva de vil med selskapet. For å kunne ha et bevisst forhold til dette bør man vite hva alternativene er og hva disse innebærer av muligheter og konsekvenser. I tillegg er det viktig å se investorers perspektiver på exit. De ønsker en tilbakebetaling av investeringen, pluss høyest mulig gevinst, innen ”utløpsdatoen” på deres fond.

Exit

En betraktelig forskjell mellom børsnotering og industrielt oppkjøp er den potensielle gevinsten ved salg av aksjer. Ved et industrielt oppkjøp får selskapets eksisterende aksjonærer kun det oppkjøperen er villig til å betale for det. Verdien på selskapet settes av oppkjøperen istedenfor av markedet. Ved en børsnotering lages det en liste over de ulike interessenters betalingsvillighet. Dette gjøres for å tildele aksjer til de som har størst betalingsvillighet. Tradisjonelt har derfor investorer foretrukket å ta selskaper på børs fremfor å sikte mot et industrielt oppkjøp.

Børsnotering er en mye mer krevende og støyfull prosess enn et oppkjøp. Det er mange formelle krav knyttet til gjennomføringen, det tilkommer formelle krav til selskapet som skal børsnoteres, det er mange samtaler med banker og investorer og det blir mye offentlig interesse rundt prosessen. I tillegg er det store kostnader forbundet med børsnotering, noe som kan være vanskelig å forsvare før selskapet er over en viss størrelse.

Industrielt oppkjøp kan gjøres fra tidlig fase. Det finnes mange investorer som ønsker å komme seg ut med god gevinst tidlig, istedenfor å vente i lenger tid på en mulig børsintroduksjon. Noen teknologiselskaper kan ha teknologi og kunnskap som kan være ettertraktet av etablerte selskaper i industrien. Ledere i veletablerte selskaper kjenner i økende grad til at utvikling av ny teknologi og nye produkter i egen organisasjon er en dyr, risikofylt og tidskrevende mulighet. Dette gjør at oppstartsselskaper med attraktive produkter og teknologier kan verdsettes relativt høyt i tidlig fase. I slike tilfeller, hvor investorene i tillegg har middels tiltro til en fantastisk kommersiell utvikling for selskapet, vil investorene ofte foretrekke industrielt oppkjøp så tidlig som mulig.

Trenden internasjonalt er at andelen oppkjøp øker. I disse dager står industrielt oppkjøp for ca. 90-95% av de exiter som gjøres i de land vi kan sammenligne oss med. En grunn til dette kan være at andelen veletablerte teknologiselskaper som ser verdien i oppkjøp av teknologi istedenfor egenutvikling har økt. Denne trenden stimulerer også prissettingen på teknologiselskaper i tidlig fase og prissettingen knyttet til oppkjøp, noe som igjen øker interessen for industrielt oppkjøp blant investorer.

Alternative exit-strategier som ”buy-out”, ”buy in”, fusjon, “secondary sales”, roll-up, lisensavtaler og SPACs har en økende popularitet, men er fortsatt begrenset.



Kommentarer av

RISIKO – Noen få investorer har ekstrem risikovilje

23. juni 2011

”I never compute returns. If you start forecasting cash flows, you loose innovation, you loose instinct. You average youself down to mediocrity”    – Vinod Khosla

Ventureselskapene benytter oftest kalkulatoren flittig når de skal vurdere et prosjekt å gå inn i, og dette gjelder de fleste land. Det finnes allikevel noen slike selskaper som tar ekstrem risiko i leten etter radikale ideer som kan føre til gjennombrudd som vil ryste verden på områder hvor man desperat leter etter løsninger. Det er vel ikke en stor overraskelse at det oftest må sees mot Silicon Valley for å finne tankesett som åpner for slik risiko blant profesjonelle investorer.


Et eksempel på et ventureselskap som tar ekstrem risiko er Khosla Ventures, et selskap i Silicon Valley under ledelse av Vinod Khosla som har investert nærmere 8 milliarder kroner i teknologier, og hvor hver er antatt å ha 90% sjanse til å feile. Khosla leter etter radikale nye teknologier som kan bidra til å finne løsninger for å kunne håndtere den kommende etterspørselen etter energi og konsum fra BRIC-landene, og som samtidig tar vare på naturen og miljøet. Han var tidligere med på å stifte Sun Microsystems, og har vært med på flere gode exiter som venturekapitalist.

”My willigness to fail gives me te ability to succeed”      – Vinod Khosla

Han ser på den kapitalistiske metoden å generere verdier fra ideer som mer effektiv enn å gå inn i sosiale ideelle initiativ. Det er denne måten han skal være med å redde planeten med sine klienters penger. Khosla selv mener i at man ikke skal stole på miljøorganisasjonene som anbefaler virkningsløse tiltak som å gå istedenfor å kjøre bil og å kjøpe elektriske biler som i realiteten går på kull. Han mener det er radikale teknologiskift som er løsningen, noe miljøvernere ofte stiller seg kritiske til.

Hvilken risiko hvert investeringsobjekt har kommuniseres åpent, og klientene har tiltro til at porteføljen i sin helhet vil gi større gevinst enn alternative investeringsmuligheter. Den tidligere britiske statsministeren Tony Blair ble med i ventureselskapet i 2010 for å gi selskapet et kjent ansikt ut. Mange investorer stiller seg kritiske til risikoviljen som tas av Khosla, men om han får rett så finner vi kanskje ut at det er slike tankesett og initiativ som skal til for å håndtere de utfordringene jorden har og som samtidig gir den beste avkastningen.

Kjenner du eksempler på profesjonelle investorer md et tankesett som Vinod Khosla i Norge, og er det et tankesett som bør etterfølges?



Kommentarer av

Kan CROWDFUNDING fungere for ambisiøse vekstselskaper?

12. mai 2011

Crowdfunding har fått en økende popularitet den senere tid, særlig knyttet opp mot finansiering av mindre prosjekter av ymse art. Det er i tillegg kommet til noen ulike initiativ som søker å bruke denne metodikken for å kanalisere kapital til ambisiøse vekstselskaper. Er det en fremtid i slik finansiering for ambisiøse vekstselskaper?


Begrepet crowdfunding går ut på at et større antall personer søkes til å investere et mindre beløp hver i prosjekter som de ønsker å støtte og som de har tro på. Dette gjør at det enkelte prosjekt kan få en ønsket finansiering til å kunne komme videre uten å ta i bruk tradisjonelle kanaler for å hente kapital. Omtrent en tredjedel av alle små selskaper som registreres har behov for tilførsel av kapital for å utvikle sine ideer og nå sine ambisjoner om vekst, og halvparten av disse kvalifiserer verken for offentlig støtte eller privat kapital. Med bakgrunn i dette har crowdfunding så langt hovedsakelig rettet seg mot slike prosjekter. Eksempler på dette kan være kunstnere som ønsker finansiering til å kunne stille ut sine verker, musikere som skal gi ut album og online-kurs som skal utvikles og publiseres. Et eksempel på et selskap som leverer en plattform hvor personer kan investere i mindre prosjekter er IndieGoGo som nevnes i Anne Worsøe sin bloggpost om crowdfunding.

Det kan tenkes at dette kan utvikle seg videre og åpne opp en ny og attraktiv kanal for vekstselskaper som søker kapital. En slik løsning kan tenkes gjennomført som en privatinitiert børsnotering basert på en plattform, slik som IndieGoGo er for mindre prosjekter. Et eksempel på et tidlig initiativ i denne retning er Gain Online som starter sin satsning i Sverige denne våren.

Kanskje kan dette bli et alternativ til lotto for folk flest? Det kan være en spennende tanke å få folk flest til å satse på verdiskapende investeringer istedenfor lotto. Dette er tvilsomt siden man ikke har en klar synliggjøring av en mulig gevinst, noe som er en klar driver hos de fleste som spiller lotto. Derved vil man ende opp med uformelle investorer. De fleste av disse er med på oppkapitalisering av selskaper allerede i dag, men kanskje mangler det en effektiv kanal som gjør at de plasserer kapital i flere oppstartsselskaper?

Et argument mot en bruk av en slik kanal, forutsatt at den fungerer godt, er at mye verdi knyttet til den kompetansen og det nettverket som mange investorer fører med seg mistes. Allikevel er denne verdien kanskje overdrevet? I følge Menon sin rapport om forretningsengler i Norge kan 90% av disse karakteriseres som mindre kompetente, og da faller dette argumentet i stor grad. I tillegg er verdien av nettverk knyttet til crowdfunding kanskje like interessant som forretningsenglenes? Folk som investerer i et selskap blir fort bundet opp til det, og ønsker å hjelpe det frem. Med så mange investorer som fungerer som medhjelpere kan man ha en større sjanse for å lykkes godt med en markedsintroduksjon og ulike andre aktiviteter.

Et sentralt spørsmål for vekstselskaper som har tradisjonelle kapitalkilder som et alternativ er prisingen de vil få på sine aksjer. Om crowdfunding vil bli populært for vekstselskaper, og mange melder seg som investorer, så vil fort prisingen på selskapene bli bedre enn ved å henvende seg til ventureselskaper som ofte legger konservativ analyse til grunn.

Tror du dette vil bli en mulig kilde til kapital for vekstselskaper i fremtiden? Skriv gjerne en kommentar under.



11 kommentarer Neste side »