Krever kreativitet regler?

21. september 2011

Kreativitet og innovasjon er en viktig bestanddel i oppstartsselskaper; to felt som er preget av mange spørsmål og mye usikkerhet. Hva skal til for å skape innovasjon, hva skal til for å komme opp med de gode ideene og er det metode eller tilfeldigheter? Mye forskning og mange uttalelser er laget om dette. Det som er sikkert er at det er visse betingelser som bedrer resultatene når grupper skal komme frem til resultater som baserer seg på kreativitet. Under er det gjengitt ti regler for å stimulere til kreativitet som er utviklet av Idea Work research project i Forskningsrådet.

Ti regler for å stimulere kreativitet
1. Våg å presentere ideer som kan være feil, og skap et miljø for dette.
2. Lag prosesser som ikke er byråkratiserende. Uforstyrret fokus skaper kreativitet og inspirasjon.
3. Vær positivt kritisk og gi konstant positiv feedback. Kritikk i alle former er ikke nødvendigvis negativt.
4. Prøv å få deltakerne til se problemstillingen i et større bilde. Zoom ut!
5. Stimuler talentene til de deltakende ve å la de få arbeide med det de er gode på.
6. Skap åpne og personlige forhold med kollegaene. Gi skryt av de involvertes talent, evner og resultater ved en hver naturlig anledning.
7. Gi kreditt og løft kolleger opp ved å la initiativtakerne bak de beste ideene få presentere disse for beslutningstakere.
8. Gi ros til alle som er med på å utvikle ideer når det snakkes. Støtt opp om de beste ideene med rask handling.
9. Når en idé føles for radikal, så pust dypt og minn deg selv på at det kan være gjennombruddsideen.
10. Når en idé ikke er radikal nok, spør kollegaene om å gjøre den om til noe mye mer vidtgående.

Er det andre regler vi burde ta hensyn til når vi arbeider kreativt?
Kommentarer av

Gjennombrudd for Kikora

27. juni 2011

Oppstartsselskapet Kikora viser at de har tatt et stort skritt mot kommersiell suksess når Aftenposten i dag skriver at selskapet har undertegnet kontrakt med det store internasjonale forlaget Hodder Education. I tillegg skal de ha inngått et samarbeide med Norges største forlag, Cappelen Damm, som skal materialiseres fra høsten.

Artikkelen i Aftenposten kan leses her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4157482.ece

Har du nyheter om andre oppstartsselskaper?



4 kommentarer

RISIKO – Noen få investorer har ekstrem risikovilje

23. juni 2011

”I never compute returns. If you start forecasting cash flows, you loose innovation, you loose instinct. You average youself down to mediocrity”    – Vinod Khosla

Ventureselskapene benytter oftest kalkulatoren flittig når de skal vurdere et prosjekt å gå inn i, og dette gjelder de fleste land. Det finnes allikevel noen slike selskaper som tar ekstrem risiko i leten etter radikale ideer som kan føre til gjennombrudd som vil ryste verden på områder hvor man desperat leter etter løsninger. Det er vel ikke en stor overraskelse at det oftest må sees mot Silicon Valley for å finne tankesett som åpner for slik risiko blant profesjonelle investorer.


Et eksempel på et ventureselskap som tar ekstrem risiko er Khosla Ventures, et selskap i Silicon Valley under ledelse av Vinod Khosla som har investert nærmere 8 milliarder kroner i teknologier, og hvor hver er antatt å ha 90% sjanse til å feile. Khosla leter etter radikale nye teknologier som kan bidra til å finne løsninger for å kunne håndtere den kommende etterspørselen etter energi og konsum fra BRIC-landene, og som samtidig tar vare på naturen og miljøet. Han var tidligere med på å stifte Sun Microsystems, og har vært med på flere gode exiter som venturekapitalist.

”My willigness to fail gives me te ability to succeed”      – Vinod Khosla

Han ser på den kapitalistiske metoden å generere verdier fra ideer som mer effektiv enn å gå inn i sosiale ideelle initiativ. Det er denne måten han skal være med å redde planeten med sine klienters penger. Khosla selv mener i at man ikke skal stole på miljøorganisasjonene som anbefaler virkningsløse tiltak som å gå istedenfor å kjøre bil og å kjøpe elektriske biler som i realiteten går på kull. Han mener det er radikale teknologiskift som er løsningen, noe miljøvernere ofte stiller seg kritiske til.

Hvilken risiko hvert investeringsobjekt har kommuniseres åpent, og klientene har tiltro til at porteføljen i sin helhet vil gi større gevinst enn alternative investeringsmuligheter. Den tidligere britiske statsministeren Tony Blair ble med i ventureselskapet i 2010 for å gi selskapet et kjent ansikt ut. Mange investorer stiller seg kritiske til risikoviljen som tas av Khosla, men om han får rett så finner vi kanskje ut at det er slike tankesett og initiativ som skal til for å håndtere de utfordringene jorden har og som samtidig gir den beste avkastningen.

Kjenner du eksempler på profesjonelle investorer md et tankesett som Vinod Khosla i Norge, og er det et tankesett som bør etterfølges?



Kommentarer av

Resesjonens implikasjoner for oppstartsselskaper

9. juni 2011

Nå er vi inne i en god økonomisk periode i Norge og globalt, en periode preget av oppgang og sped optimisme. Dette er en egnet tid å minne oss selv på de utfordringer som kan komme når pilene begynner å snu. Usikkerheten er stor, og endringer kan skje raskt til tross for spådommer om fortsatt vekst. En jevnlig påminnelse om dette vil gjøre at selskaper vil stille mer forberedt med måter å håndtere potensielle utfordringer. Dette kan være essensielt for å komme ut av resesjoner på en god måte. Under er det nevnt åtte ulike forhold som kan hemme oppstartsselskaper ved en resesjon.


Kunder av oppstartsselskapet vil utsette kjøp på grunn av lavere budsjett og kjøpekraft. Dette gjør at oppstartsselskapet vil ha en tregere utvikling.

Investorenes interesse for selskaper daler med resesjonens virkning. Lavere salgsutvikling og lenger tid til oppnåelse av milepæler, i tillegg til egne bekymringer knyttet til resesjonen, vil føre til en spesielt sterk nedgang i nyinvesteringer og en generell nedgang i investeringer.

Ventureselskapenes investorer (”limited partners”) reduserer sine allokerte midler til ventureselskaper. Disse investorene ønsker relativ balanse i verdien på plasseringer i ulike eiendeler. Når verdien på en type eiendeler går ned i verdi, eksempelvis børsnoterte verdipapirer, så vil investoren søke å redusere eksponeringen mot investeringer i venturekapital. Dette er kalt ”denominator problem”.

Venturekapitalistenes store bekymring er innhenting av kapital til sine fond. De må greie å bevise gode resultater fra eksisterende portefølje for å hente inn penger til nye fond. I resesjoner vil ofte investorene bli bekymret for at verdikjeden i deres bransje ikke vil fungere, og at de må øke oppfølgingen av eksisterende investeringer frem til exit. Dette vil bety mer oppfølgingskapital til eksisterende investeringer og færre nye investeringer.

Oppstartsselskapers samarbeidspartnere blir mer fokuserte på kjernevirksomhet, og andre aktiviteter skyves til side. Dette innebærer ofte at områder der oppstartsselskaper er delaktige bortprioriteres.

Potensielle industrielle oppkjøpere reduserer sine forventninger knyttet til vekst og avventer oppkjøp av oppstartsselskaper.

Kurser på børsselskaper reduseres betydelig, og notering av nye selskaper på børser uteblir.

Gründere som normalt forlater en stabil jobb for å prøve lykken i et oppstartsselskap forblir i det stabile selskapet. Det betyr at oppstartsselskapene ofte har vanskeligere for å rekruttere gode kandidater inn i selskapet i en resesjon.



Kommentarer av

Oppstartsselskapet iZettle – en kortbetalingsrevolusjon i Europa?

1. juni 2011

I april skrev jeg om det amerikanske oppstartsselskapet Square som nå har offentliggjort at de har oversteget 1 million transaksjoner i mai og at de har distribuert 500.000 kredittkortlesere i USA. De har en tiltalende løsning for å ta betalt med kredittkort gjennom mobiltelefonen, de har en attraktiv forretningsmodell uten oppstartskostnader for brukeren, og de er godt oppkapitalisert – blant annet av Visa. I juni vil det svenske oppstartsselskapet iZettle lansere en liknende tjeneste i Sverige. Forretningsmodellen og brukeropplevelsen virker til å bli den samme, men de skiller seg ut med å ha en løsning som baserer seg på betaling med chip med EMV-standard istedenfor magnetstripe. Det åpner for at de vil kunne bli godkjent for bruk i europeiske land.


Axel E. Bentsen som er administrerende direktør i Mynt Betalingsterminaler, og som jobber med betalingsløsninger, skrev i en kommentar til bloggposten min om Square at ”Konklusjonen er at dette nok ikke er en løsning som vil bli godkjent av særlig mange innløsere og banker i Europa, og spesielt ikke i Norden som ligger i forkant (og overkant…) hva gjelder krav til sikkerhet rundt betalingstransaksjoner.” Nå er det en løsning som tilfredsstiller disse kravene.

Hegnar skrev i april i år at mange nordmenn i følge ferske tall har sluttet å bruke kontanter når de handler. Dette skaper en kritisk situasjon for mange handelsmenn uten infrastruktur eller inntjening til å kunne ta i bruk dyre betalingsterminalløsninger. Eksempler på slike kan være blomsterhandlere på gatehjørnet. For disse vil en løsning lik den iZettle kan tilby være svært velkommen. I tillegg vil det bli lettere for mange å komme i gang med virksomhet hvor det er kritisk å kunne tilby betaling med kort.

Det blir spennende å følge iZettle og se om de greier å skape den samme interessen og brukereksplosjonen i Europa som Square har fått til i USA. Det er definitivt et marked for en løsning som dette så lenge kortbrukerne har tillit til sikkerheten.

Se websiden til iZettle her: www.izettle.com



2 kommentarer

Les hva som gjør et oppstartsselskap suksessfullt

30. mai 2011

Det er utført en dybdeanalyse av hva som gjør oppstartsselskap i Silicon Valley suksessfulle. Bjørn Lasse Herrmann og Max Marmer i Blackbox står bak undersøkelsen, og de har gjennomført intervjuer med nesten 1000 selskaper i tilegg til spørreundersøkelser. Det er laget et rammeverk for å forstå driverne til suksessfulle oppstartsselskaper. Hva tenker du om funnene, og kjenner du til andre liknende rapporter som tar opp viktige forhold innen entreprenørskap?


Et utdrag av rapportens viktigste konklusjoner:

For tidlig oppskalering er den største fellesnevneren for selskaper til å utvikle seg dårligere. De virker til å tape tidlig ved å være foran seg selv.

Gründere som lærer er mer suksessfulle. De som har behjelpelige mentorer og lærer fra erfarne ledere i oppstartsselskaper, skaffet 7 ganger mer kapital og har 3,5 ganger sterkere brukervekst enn de som ikke har mentorer. Riktige mentorer er viktige i forhold til selskapets utvikling og evne til å hente penger.

Det er bra å gjøre endringer. Oppstartsselskaper som endrer en vesentlig del av sin virksomhet eller sitt produkt en til to ganger skaffer 2,5 ganger mer kapital, har 3,6 ganger sterkere brukervekst og har 52% mindre sannsynlighet for å oppskalere for tidlig enn de som endrer seg mer enn to ganger eller ikke i det hele tatt.

Ha en teknisk medstifter. Oppstartsselskaper uten en teknisk medstifter har 80% større sjanse for å oppskalere for tidlig, har 152% mindre brukervekst og trenger 45% lengre tid for å få produktet tilpasset til markedet enn selskaper med en teknisk medstifter.

Skap balanserte team. Balanserte team med en teknisk gründer og en gründer med forretningsbakgrunn skaffer 30% mer penger, har 2,9 ganger mer brukervekst og har 19% mindre sannsynlighet for å oppskalere prematurt enn gründerteam som enten er teknisk tunge eller forretningstunge.

De mest suksessfulle gründerne er drevet av ønsket om å kunne ha innvirkning og ikke erfaring eller penger.

Oppstartsselskaper trenger 2-3 ganger lenger tid på å validere markedet enn de fleste gründere regner med. Underestimeringen skaper press på å skalere opp for tidlig.

Hele rapporten på 67 sider kan leses her: Startup Genome Report

Kom gjerne med en kommentar under.



Kommentarer av

3Dprinter : ”Arne, print ut prototypen som Per tegnet i går kveld, så får vi brukerfeedback på messen i ettermiddag…”

20. mai 2011

3D-printing virker til å kunne bli en revolusjon som vil endre mange forhold for oppstartsselskaper som jobber med utvikling av produkter. Istedenfor å finansiere opp en fabrikk, eller be en masseprodusent om å lage et produkt for deg, så vil en 3D-printer gi deg en rimeligere, raskere og mindre risikofylt vei til markedet.

3Dprinting

Innen kort tid kan utviklingen og kommersialiseringen for en gründer gjennomføres langt mer effektivt enn i dag. Prosessen fra idé til fullskala produksjon kan gå raskt ved at gründeren designer og printer ut ett eller to eksemplarer for å se om produktet virker tilfredsstillende. Deretter kan han lage en prøveserie som legges ut for salg for å se om produktet selger. Gjennom dette vil han også få tilbakemeldinger fra kundene som kan skape grunnlaget for designendringer. Om etterspørselen virker god kan produksjonen skaleres opp med tradisjonell masseproduksjon eller videre produksjon gjennom 3D-printeren.

3D-printing vil gjøre at gode ideer lettere blir kopiert enn tidligere, og intensiteten i kampen over intellektuelle rettigheter vil tilspisse seg. Både imitatorer og nyskapende personer vil ha lettere for å få varer raskt til markedet. I en slik ny virkelighet vil konkurransefordelene mest sannsynlig få en kortere varighet, og det skapes nye former for samarbeid. Vi ser allerede at det har oppstått nye former for samarbeid rundt produkter i 3D-print miljøet. Akkurat som programmerere som jobber med åpen kildekode samarbeider ved å dele sin kode, så starter ingeniører å samarbeide rundt åpen kildedesign for produkter og objekter.

Denne utviklingen er ikke kun for prototyper. 20% av produktene som blir printet i 3D-printere er i dag ferdigprodukter, og ikke prototyper slik det var når 3D-printerne ble introdusert noen år tilbake. Dette tallet er antatt å stige til 50% i 2020. Nøyaktigheten på dagens printere er på en tidels millimeter, og materialene som kan printes inkluderer stoff, plastikk og metall. Det jobbes med introduksjon av en rekke nye materialer fortløpende.

Det vil komme nye former for forretningsmodeller basert på 3D-printing. Det spås at konsumenter vil kunne laste ned produkter akkurat som de gjør med musikk i dag, og printe ut disse hjemme eller på en lokal printstasjon. I tillegg vil konsumentene kunne vente en langt bredere variasjon i tilbudet enn i dag, og spesialtilpasninger av hvert enkelt produkt vil kunne bli vanlig.

Eksempler på produsenter av 3D-printere i dag er Objet, EOS og Stratasys. I dag ligger prisen på de rimeligste 3Dprinterne på i underkant av kr. 120.000,-. Bruken av 3Dprinter sprer raskt om seg og prisen er ventet å synke drastisk. Noen spår priser ned i kr. 25.000 i løpet av 2011.

Kom gjerne med kommentarer under på om dette er noe som vil ha vesentlig betydning for gründere, konkurranseforhold og intellektuelle forhold. Det er også spennende å høre om noen har tanker om dette skaper nye markeder og forretningsmuligheter.

5 kommentarer

Oppstartsselskapet Square – en kortbetalingsrevolusjon?

29. april 2011

Oppstartsselskapet Square har i løpet av kort tid bevist at de kan ha noe stort på gang med sin mobilbetaling. De gjorde for et par uker siden en avtale med Apple som gjorde at de fikk selge sin betalingstjeneste med kredittkortleser gjennom Apple sin webbutikk. Nylig fikk de Visa inn på eiersiden, et selskap som normalt ikke investerer i oppstartsselskap.

De seneste nyhetene for selskapet gjør at selskapet har fått på plass en god salgskanal, en tilknyttet merkevare som gir anerkjennelse og kredibilitet til sikkerheten i løsningen og en kapitalbase som gjør at de kan rulle ut løsningen raskt.

Square tilbyr selgere en liten kortleser med tilhørende software til iPhone, Android-enheter og iPad. Dette gjør at det er flere som kan ta betalt med kort. For øyeblikket er det beregnet at det er 27 millioner små selskaper i USA som ikke kan håndtere kortbetaling.

Square lager få barrierer for nye brukere. Ved bestilling, som er gratis, får du software og gratis kortleser tilsendt. Square tar 2,75% av alle transaksjoner som gebyr.

Foreløpig tilbys ikke løsningen utenfor USA, men med den kapitalbasen selskapet nå sitter på antas det at det ikke er lenge før de ekspanderer ut over de amerikanske statene. Hegnar skrev i går at mange nordmenn har sluttet å bruke kontanter når de handler, i følge ferske tall. Dette skaper en kritisk situasjon for mange handelsmenn uten infrastruktur eller inntjening til å kunne ta i bruk dyre betalingsterminalløsninger. Eksempler på slike kan være blomsterhandlere på gatehjørnet. For disse vil en slik løsning være svært velkommen. I tillegg vil det bli lettere for mange å komme i gang med virksomhet hvor det er kritisk å kunne tilby betaling med kort.

Kanskje vi snart vil se de første tiggerne som tar kort?

Se deres webside: www.squareup.com



3 kommentarer

Neste stopp: Silicon Valley

15. april 2011

Norske ambisiøse vekstselskaper bør i større grad se mot etablering i de markedene der det er størst sjanse for å få nærhet til et attraktivt kundegrunnlag og et sentralisert marked med profesjonelle investorer. Norge og Europa har ikke et sentralisert marked for venturekapital. En slik sentralisering er en faktor som øker effektiviteten og konkurransen i markedet, og er en av grunnene til Silicon Valley sin suksess.

Venturekapital - Venture Capital

Tilgangen til mye kapital fra mange aktører på ett sted, entreprenørskapskulturen, arbeidskulturen, universitetsmiljøene og en nærhet til et enormt og betalingsvillig marked gjør at Silicon Valley er en attraktiv destinasjon for selskaper med internasjonal fokus og skalerbar teknologidrevet virksomhet. Dette er et sentralt sted for selskaper som ønsker å skape ekstrem vekst. I Sand Hill Road sitter de største ventureselskapene på rekke og rad. En industri bygget opp rundt venturekapital gjør at gode selskaper kan få rask tilgang på kapital, og kanskje en høyere grad av konkurranse mellom investorer som igjen kan gi bedre betingelsene ved en investering.

Cfengine er et eksempel på et oppstartsselskap fra Norge hvor den daglige lederen nå flytter til Silicon Valley for å skape høy vekst fra sitt nye hovedkvarter i Palo Alto, California. Cfengine er sett på som ett av de heteste oppstartsselskapene innen IT i Norge i dag, og har fått sikret seg en første investeringsrunde med venturekapital på 30 millioner kroner fra Ferd.



Kommentarer av

Groupon verdsettes til mer enn Google i planlagt børsintroduksjon

17. mars 2011

I går skrev jeg om Groupon på bjor.org og nevnte deres planlagte børsintroduksjon hvor det tidligere i år ryktes at de ville forsøke å verdsette selskapet til 90 milliarder kroner. Dette var sett på som en vanvittig prising av de fleste. I dag lekker Business Insider at selskapet planlegger børsintroduksjon hvor det siktes mot en verdsetting på 150 milliarder kroner, noe som er høyere enn verdien til Telenor og høyere enn verdsettingen av Google ved deres børsintroduksjon. Groupon ble stiftet i november 2008.

Les min tidligere artikkel om Groupon her.



Kommentarer av « Forrige sideNeste side »