Norske politikere uten entreprenørskapfokus

1. februar 2014

Da Obama for få dager siden hadde sin årlige State-of-The-Union-tale understreket han hvordan USA skulle fokusere på entreprenørskap og være i front innen teknologi. Dette er toner som ikke høres fra norske politikere.

 

Obama har vært under press for å få opp økonomien, og har gjennom dette vært svært fokusert på hvilke virkemidler som de må fokusere på for å få hjulene til å rulle på en mest mulig effektiv måte, både kortsiktig og langsiktig. At han etter en slik periode understreker fokuset på entreprenørskap så sterkt, gir en indikasjon på hva det er som gir effekt sammfunnsøkonomisk.

 

Det er derfor synd at få norske politikere fronter entreprenørskap på en tilsvarende måte. Selv om norsk økonomi nå er innen i en fantastisk periode så vil det allikevel være riktig å fokusere på entreprenørskapens betydning.

 

Det ene er å øke bevilgningene til entreprenørskap drastisk; både som direkte virkemidler til selskapene, men også til bidrag inn mot økosystemet rundt.

 

I tilegg er det snak om fokus. Det å vri virkemidler slik at de benyttes der det gir størst effekt hos de selskapene som har en størst sannsynlighet for å lykkes som ambisiøse vekstselskap, vil bidra til å øke antallet suksesser blant disse. Virkemidlene fra det offentlige må også kun benyttes i de fasene der det private markedet ikke fungerer godt.

 

Når skal norske politikere ytre seg om entreprenørskap og dets viktighet på samme måte som vi hører fra Obama? Må vi først vente til vi er inne i en krise blant de store etablerte næringene?

 

Kommentarer av

Venstre tar inn forslaget mitt i deres Stortingsvalgprogram for 2013-2017

6. september 2012

I Venstres førsteutkast til Stortingsvalgprogram for 2013-2017 er forslaget mitt vedrørende “vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial”, som tidligere har vært behandlet i Stortinget som et Dokument8-forslag, tatt med.

Venstre er i en veldig god posisjon for å kunne være med i regjering eller støtte en regjering på borgelig side. Det gjør at det er sannsynlig at det forslaget kan bli satt ut i live.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Her kan du laste ned Ventre sitt Stortingsvalgprogram for 2013-2017.

Kommentarer av

Trender som kan endre gründerens oppkapitalisering

8. juni 2012

Det er flere trender innen entreprenørskap som vil endre forhold knyttet til oppkapitalisering av oppstartsselskaper. Trendene er internasjonale og de bør bli tatt i betraktning når de nasjonale innovasjonssystemene designes. Fire eksempler på slike trender er nevnt under.

Reduserte kostnader

Vi kan se en sterk reduksjon av kostnader for de fleste typer oppstartsselskaper. Tiden frem til salgbare produkter reduseres, og både investeringer og operasjonelle kostnader reduseres. Eksempler på forhold som endrer kostnadsbildet kan være 3D-printing som gjør at selskaper som baserer seg på fysiske enheter raskt kan printe ut prototyper og den første runden med produkter for salg. I tillegg vil Amazone Web Services og Microsoft BizSpark redusere de operasjonelle kostnadene for de som jobber innen it.

 

Flere kilder til kapital i tidlig fase

Det vil tilkomme flere kilder til kapital i tidlig fase. Om vi ser til USA så fungerer kapitaltilgangen i de tidligste fasene allerede godt. En slik endring vil vi forhåpentlig også se i Europa og i Norge. I Norge kommer det snart initiativ for crowdfunding (Movation er ikke langt unna å lansere sin tjeneste) og det er etablert en innovasjonsbørs – InnoBørs – som skaper en markedsplass mellom oppstartsselskaper og investorer. Ser vi internasjonalt så ser vi tilsvarende initiativ med suksess, slik som AngelList.

 

Akselleratorer

Basert på Suksessen til Y Combinator i USA er det dukket opp ulike initiativ over hele verden som tar inn oppstartsselskaper i svært tidlig fase, ofte softwarebasert, som får en svært liten kapitalinnsprøytning, intensiv mentorhjelp over noen få måneder og som må bevise i løpet av denne tiden for å greie å attrahere kapital når akselleratorperioden er over. De første aksellerator-initiativene i Norge er betaFactory og Venture Factory. I begynnelsen av juni skal det første kullet gå ut og presentere seg for investorer.

 

Sekundærmarkeder

Internasjonalt ser vi eksempler på opprettelsen av sekundærmarkeder, slik som SecondMarket og SharesPost. Disse tjenestene åpner for at aksjonærer kan selge sine aksjer tidligere, og således skapes et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase. Et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase vil også gjøre det mer attraktivt å investere tidlig. Det er ikke kjent at slike tjenester eksisterer i de nordiske landene enda, men det vil trolig komme snart.

 

Endringstakten er stor på dette feltet. Det meste av det banebrytende kommer fortsatt fra Silicon Valley, og det spres deretter over resten av verden. Hvordan dette vil utvikle seg i de kommende årende vet vi ikke. Disse trendene er interessante å kjenne til for gründer, og viktig å ta i betraktning når man utvikler rammer og retningslinjer for innovasjonssystemet i Norge. 

1 kommentar

Regjeringen bør ikke fokusere på verktøy for vekst, men verktøy for oppstart

2. mai 2012

Mange har ytret seg positivt om stortingsmeldingen ”Verktøy for vekst” som ble lagt frem sist fredag. Selv om den har flere gode momenter så bør det stilles spørsmål rundt struktur og fokus for virkemidlene. Her har jeg valgt å nevne to forhold, og å fokusere på det ene.

For det første skulle jeg ønske at det ble gjort strukturelle grep som viste et klart skille mellom de distriktspolitiske virkemidlene og de tiltakene som skal gi en satsning på de ambisiøse vekstselskapene. Sistnevnte er de selskapene som samfunnet har et ønske om at skal kunne hevde seg på den internasjonale konkurransearenaen og gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og skatt. Et skille ville kunne føre til bedre bidrag til å skape suksess for ambisiøse vekstselskaper. Et eksempel på et slikt tiltak kan være å dele opp Innovasjon Norge slik at man får en enhet uten distriktspolitiske føringer som har virkemidler for de beste og mest ambisiøse vekstselskapene.

I det andre punktet, som dette innlegget i hovedsak vil dreie seg om, så må jeg berømme regjeringen for å gi Innovasjon Norge et mål om å skape flere gode gründere, og ikke flest mulig etableringer slik det har vært til nå. Til tross for det nye målet er jeg overbevist om at det er en markedssvikt i dagens system som har stor sammenheng med det å kunne tiltrekke seg gode gründere. Denne ser ikke ut til å møtes av regjeringens forslag. Markedssvikten har med kapitaltilgangen i de aller tidligste fasene å gjøre. Stortingsmeldingen nevner satsning på inntil 6 nye såkornsfond. Om vi ser på hvor markedsbristen er, så er såkornsfondene et tiltak som ikke vil bedre situasjonen i vesentlig grad. Fondene vil investere i en fase der markedet allerede fungerer rimelig godt, og der de fleste av de gode prospektene finner kapital. Den vesentlige svikten finner vi i de aller tidligste fasene der mange forretningsengler og såkornsfond ofte ikke går inn.

Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer i de tidligste fasene der dette ikke er mulig i dag.

Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.

Et eksempel på en mulig løsning er en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. Ordningen kan begrenses til selskaper i de aller tidligste fasene ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp, eksempelvis mellom et intervall fra 0,7 til 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og at selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

For at dette skal fungere trengs en bedre organisering av forretningsenglene enn det som er i deg. Regjeringens forslag om at Innovasjon Norge skal organisere nettverk av forretningsengler er derfor godt, og bør utføres basert på læring av hva som har fungert når tilsvarende har vært gjort i andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til vår nærmeste nabo, Sverige der SVCA har vært involvert med dette.

En uformell spørreundersøkelse på InnoDesign sin gruppe på LinkedIn gir politikerne det største ansvaret for å bedre innovasjonsevnen i Norge. Jeg håper debatten som følger regjeringens forslag kan gjøre at politikerne tar et seriøst ansvar for å skape rammer som gjør at flere ambisiøse vekstselskaper lykkes med sine visjoner.

Kommentarer av

Karl-Christian Agerup sitt gode innlegg om entreprenørskap på NHD sin innpillskonferanse

9. mars 2012

Karl-Christian Agerup hadde et flott og personlig innlegg på NHD sin innspillskonferanse om gründernes behov, virkemiddelapparatet i Norge og hva som må gjøres for å øke entreprenørskap i Norge. De som interesserer seg for entreprenørskap burde lese hele dette innlegget på Karl-Christian Agerup sin blogg (link nederst). Agerup er administrerende direktør i Forskningsparken, tidligere partner i Northzone og en suksessfull gründer av Hugin.

Under har jeg gjengitt avslutningen og oppsummeringen av innlegget.

Til slutt – jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke. 

Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:

- mennesker
- kapital

Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR gründeren og jobber tett med dem fra dag til dag.

Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver gründeride dø.

 Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.

Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien.

Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase. 

Les hele innlegget på Karl-Chrisian Agerup sin egen blogg.

Har du innspill på dette? Kom gjerne med en kommentar.

Kommentarer av

Vridning av hjelpemidler for oppstartsselskaper

2. februar 2011

Endelig er representantforslaget om vridning av offentlige hjelpemidler for ambisiøse vekstselskaper til behandling i Stortingets næringskomite.

Bakgrunnsdokumentet kan sees her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2010-2011/dok8-201011-047/

Jeg ber organisasjoner, institusjoner, investorer og oppstartsselskaper om å sende innspill til komiteen i denne saken . Det vil ha stor betydning for saken at det vises støtte.

Innspill kan være en enkel støtte i saken, eller det kan utformes konstruktive innspill.

Fremdriftplan for saken er som følger:

08. februar – første utkast fra saksordfører
16. februar – tilsvar fra de enkelte fraksjonene
22. februar – siste frist for politisk innspill
24. februar – avgivelse i komiteen
10. mars – debatt i Stortingssalen

Her finner du link til sakssiden på Stortinget sin webside:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48561

Innspill kan sendes som felles email til saksordfører og stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve på eln@stortinget.no og Anita Sundal Skjøstad (politisk rådgiver) på asu@stortinget.no. Sett gjerne ”Innspill til sak Dokument 8:47 S (2010-2011)” i emnefeltet.

Jeg ber om at et eventuelt forslag også sendes som kopi til meg per email på bjor@bjor.org.

Det er fint om forslaget kan sendes innen en uke (8. februar). Dersom dette ikke kan møtes er innspill også velkomne helt frem til 22. februar.

Kommentarer av

Status på PS-ordningen; finansieringsordning for gründere og entreprenører

11. januar 2011

Saken ble fremmet i Stortinget som representantforslag i november og ligger nå til behandling i næringskomiteen.

Det er ikke gitt noe beskjed om framdrift ennå, men det er valgt en saksordfører fra Høyre, stortingsrepresentant Elisabet Røbekk Nørve.

Elisabet Røbekk Nørve

Kommentarer av

Forslag om finansiering av oppstartsselskaper er fremmet i Stortinget

1. desember 2010

Etter arbeide med et politisk forslag om finansieringsordning av tidligfaseselskaper i et halvt år, ble i går forslaget lagt frem i Stortinget. Dette er et viktig delmål som er nådd. Nå blir det spennende å jobbe med saken videre frem til stortingsvedtak. Forslaget er beskrevet i korthet i det første innlegget i denne bloggen.

Kommentarer av