Regjeringen bør ikke fokusere på verktøy for vekst, men verktøy for oppstart
2. mai 2012
Mange har ytret seg positivt om stortingsmeldingen ”Verktøy for vekst” som ble lagt frem sist fredag. Selv om den har flere gode momenter så bør det stilles spørsmål rundt struktur og fokus for virkemidlene. Her har jeg valgt å nevne to forhold, og å fokusere på det ene.
For det første skulle jeg ønske at det ble gjort strukturelle grep som viste et klart skille mellom de distriktspolitiske virkemidlene og de tiltakene som skal gi en satsning på de ambisiøse vekstselskapene. Sistnevnte er de selskapene som samfunnet har et ønske om at skal kunne hevde seg på den internasjonale konkurransearenaen og gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og skatt. Et skille ville kunne føre til bedre bidrag til å skape suksess for ambisiøse vekstselskaper. Et eksempel på et slikt tiltak kan være å dele opp Innovasjon Norge slik at man får en enhet uten distriktspolitiske føringer som har virkemidler for de beste og mest ambisiøse vekstselskapene.
I det andre punktet, som dette innlegget i hovedsak vil dreie seg om, så må jeg berømme regjeringen for å gi Innovasjon Norge et mål om å skape flere gode gründere, og ikke flest mulig etableringer slik det har vært til nå. Til tross for det nye målet er jeg overbevist om at det er en markedssvikt i dagens system som har stor sammenheng med det å kunne tiltrekke seg gode gründere. Denne ser ikke ut til å møtes av regjeringens forslag. Markedssvikten har med kapitaltilgangen i de aller tidligste fasene å gjøre. Stortingsmeldingen nevner satsning på inntil 6 nye såkornsfond. Om vi ser på hvor markedsbristen er, så er såkornsfondene et tiltak som ikke vil bedre situasjonen i vesentlig grad. Fondene vil investere i en fase der markedet allerede fungerer rimelig godt, og der de fleste av de gode prospektene finner kapital. Den vesentlige svikten finner vi i de aller tidligste fasene der mange forretningsengler og såkornsfond ofte ikke går inn.
Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer i de tidligste fasene der dette ikke er mulig i dag.
Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.
Et eksempel på en mulig løsning er en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. Ordningen kan begrenses til selskaper i de aller tidligste fasene ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp, eksempelvis mellom et intervall fra 0,7 til 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og at selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.
For at dette skal fungere trengs en bedre organisering av forretningsenglene enn det som er i deg. Regjeringens forslag om at Innovasjon Norge skal organisere nettverk av forretningsengler er derfor godt, og bør utføres basert på læring av hva som har fungert når tilsvarende har vært gjort i andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til vår nærmeste nabo, Sverige der SVCA har vært involvert med dette.
En uformell spørreundersøkelse på InnoDesign sin gruppe på LinkedIn gir politikerne det største ansvaret for å bedre innovasjonsevnen i Norge. Jeg håper debatten som følger regjeringens forslag kan gjøre at politikerne tar et seriøst ansvar for å skape rammer som gjør at flere ambisiøse vekstselskaper lykkes med sine visjoner.
Legg igjen en kommentarKarl-Christian Agerup sitt gode innlegg om entreprenørskap på NHD sin innpillskonferanse
9. mars 2012
Karl-Christian Agerup hadde et flott og personlig innlegg på NHD sin innspillskonferanse om gründernes behov, virkemiddelapparatet i Norge og hva som må gjøres for å øke entreprenørskap i Norge. De som interesserer seg for entreprenørskap burde lese hele dette innlegget på Karl-Christian Agerup sin blogg (link nederst). Agerup er administrerende direktør i Forskningsparken, tidligere partner i Northzone og en suksessfull gründer av Hugin.
Under har jeg gjengitt avslutningen og oppsummeringen av innlegget.
Til slutt – jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke.
Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:
- mennesker
- kapital
Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR gründeren og jobber tett med dem fra dag til dag.
Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver gründeride dø.
Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.
Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien.
Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase.
Les hele innlegget på Karl-Chrisian Agerup sin egen blogg.
Har du innspill på dette? Kom gjerne med en kommentar.
Legg igjen en kommentarVridning av hjelpemidler for oppstartsselskaper
2. februar 2011
Endelig er representantforslaget om vridning av offentlige hjelpemidler for ambisiøse vekstselskaper til behandling i Stortingets næringskomite.
Bakgrunnsdokumentet kan sees her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2010-2011/dok8-201011-047/
Jeg ber organisasjoner, institusjoner, investorer og oppstartsselskaper om å sende innspill til komiteen i denne saken . Det vil ha stor betydning for saken at det vises støtte.
Innspill kan være en enkel støtte i saken, eller det kan utformes konstruktive innspill.
Fremdriftplan for saken er som følger:
08. februar – første utkast fra saksordfører
16. februar – tilsvar fra de enkelte fraksjonene
22. februar – siste frist for politisk innspill
24. februar – avgivelse i komiteen
10. mars – debatt i Stortingssalen
Her finner du link til sakssiden på Stortinget sin webside:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48561
Innspill kan sendes som felles email til saksordfører og stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve på eln@stortinget.no og Anita Sundal Skjøstad (politisk rådgiver) på asu@stortinget.no. Sett gjerne ”Innspill til sak Dokument 8:47 S (2010-2011)” i emnefeltet.
Jeg ber om at et eventuelt forslag også sendes som kopi til meg per email på bjor@bjor.org.
Det er fint om forslaget kan sendes innen en uke (8. februar). Dersom dette ikke kan møtes er innspill også velkomne helt frem til 22. februar.
Legg igjen en kommentarStatus på PS-ordningen; finansieringsordning for gründere og entreprenører
11. januar 2011
Saken ble fremmet i Stortinget som representantforslag i november og ligger nå til behandling i næringskomiteen.
Det er ikke gitt noe beskjed om framdrift ennå, men det er valgt en saksordfører fra Høyre, stortingsrepresentant Elisabet Røbekk Nørve.
Forslag om finansiering av oppstartsselskaper er fremmet i Stortinget
1. desember 2010
Etter arbeide med et politisk forslag om finansieringsordning av tidligfaseselskaper i et halvt år, ble i går forslaget lagt frem i Stortinget. Dette er et viktig delmål som er nådd. Nå blir det spennende å jobbe med saken videre frem til stortingsvedtak. Forslaget er beskrevet i korthet i det første innlegget i denne bloggen.
RSS-strøm