Finansiering oppstart – forretningsengler – business angels

2. desember 2011

Et kritisk område for oppstartsselskaper og deres grundere er finansiering. Det finnes mange finansieringstilbud i markedet, men de fleste er tilpasset og opprettet for etablerte selskaper med en lavere risikoprofil enn hva et ambisiøst oppstartsselskap kan vise til. Allikevel finnes det gode muligheter til å finansiere tidligfaseselskaper og tidligfaseprosjekter. Jeg kommer de kommende ukene til å legge ut innlegg om ulike måter å kunne finansiere oppstartsselskaper. Her introduserer jeg “forretningsengler” eller “business angels” som en kilde til kapital.

For ambisiøse vekstselskaper er det ofte vanskelig å finansiere alt med egne midler. I en fase kjennetegnet av utvikling, markedskjenskap og planlegging av lansering kan forretningsengler være en aktuell kilde til kapital. Dette er uformelle investorer, ofte velhavende privatpersoner, som investerer i høyrisikoprosjekter. Disse ønsker å få god avkastning på sine penger, men investeringene i tidlig fase kan for noen av dem være et bidrag til samfunnet da de kjenner viktigheten av slike tidligfaseinvesteringer for å få det fremtidige næringslivet til å blomstre. I tillegg synes mange av dem at det er gøy å være involvert i prosjekter og selskaper i tidlig fase. Beløpsstørrelser som forretningsengler investerer i ambisiøse vekstselskaper varierer, men ofte er det i størrelsesorden kr. 500.000 – 3.000.000. Det er begrenset med slike investorer. Beregninger viser at det totalt sett er ca. 2000 forretningsengler i Norge.

Mange har ikke hatt kontakt med miljøer hvor man finner Business Angels før de startet opp eget prosjekt, og det kan for mange være vanskelig å vite hvor de skal henvende seg for å komme i kontakt med Business Angels. I utgangspunktet fungerer flyten av prosjekter, eller ”deal flow” som det ofte kalles, gjennom nettverk. Noen business angels organiserer seg i selskapsform og etablerer egne websider hvor de beskriver hva slags investeringer de ser etter, og hvordan de kan nås. Eksempler på dette er www.cofounder.no (Trondheim) og www.nunatak.no (Oslo). Den enkleste metoden for å komme i kontakt med Business Angels, om man ikke har gode kanaler i eget nettverk, er å presentere seg i ulike forum hvor private aktører er tilstede for å se potensielle investeringsobjekter. Aktører som driver på med slik virksomhet i Norge er Seed Forum International, Connect Norge og Venture Lab. Disse bistår ofte også med gjennomgang av prosjektet for å spisse det før det blir presentert til investorene.

Business Angeles tar ofte et aktivt eierskap i bedriftene de investerer i, og de bidrar da både med kompetanse og nettverk, i tillegg til kapital. Ofte definerer de innsatsen i selskapet som ”sweat equity”, det betyr at de ønsker eierandeler for den jobben de gjør i selskapet. Vurder om dette er noe som ønskes å gi andeler for, og vær kritisk til de som kun tilbyr ”sweat equity”.

I Norge, som i mange andre land, er det startet opp et nettverk for investorer som ønsker å investere i selskaper i tidlig fase. Dette nettverket heter NorBAN (Norwegian Business Angel Network) og er en del av EBAN, den europeiske handelsorganisasjonen for aktører som opererer med finansiering knyttet til tidligfaseselskaper. Organisasjonen ønsker å gi medlemmene (investorene) tilgang til ”landets ledende informasjonsbank over gode investeringer”. Mer informasjon finnes på www.norban.no. Aktiviteten i nettverket og antall medlemmer er ukjent. I Sverige finnes ”Svenska riskkapitalföreningen” som viser en oversikt over 17 nettverk med forretningsengler. Sverige er kjent for å ha det største miljøet for risikokapital i Norden.

Det finnes noen få tilretteleggere som påtar seg oppdrag i dette segmentet. De gjør en jobb for å skaffe til veie relevante investorer til selskapet. I denne fasen tar de ofte en meget høy avanse ved suksess, i tillegg til et starthonorar. Ofte må kapitalbehovet ligge på minimum 5 millioner kroner for at det skal være interessant for tilretteleggerne. Betingelser må forhandles i hvert enkelt tilfelle, men i denne fasen kan det være snakk om et initielt beløp på ca. 150.000 og 10% av emittert beløp som suksesshonorar. VentureLab, Terra Markets (tidligere Orion Securities), Saga Corporate og Vaagen er eksempler på selskaper som kan vurdere å påta seg slike tjenester.

2 kommentarer

Liste over forretningsengler

18. februar 2011

Det finnes noen ok lister over forretningsengler i ulike deler av verden. Dette er en av de bedre, men hvor de fleste befinner seg i USA og Silicon Valley. Flere lister og oversikter vil bli postet i tiden fremover. Følg med!

http://angel.co/investors



Kommentarer av

Kun seks initielle investeringer i seed-fase på landsbasis!

10. februar 2011

En interessant rapport fra Nordisk InnovationsCenter som viser hvor få investeringer som er registrert av Norsk Venturekapitalforening i såkornsfasen. Seks initielle investeringer på landsbasis i denne fasen er trist lesning (se side 30 under). Den norske delen er utarbeidet av Stein Jodal i Innovasjon Norge. Det er mulig å se rapporten på denne siden.

3 kommentarer

Vridning av hjelpemidler for oppstartsselskaper

2. februar 2011

Endelig er representantforslaget om vridning av offentlige hjelpemidler for ambisiøse vekstselskaper til behandling i Stortingets næringskomite.

Bakgrunnsdokumentet kan sees her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2010-2011/dok8-201011-047/

Jeg ber organisasjoner, institusjoner, investorer og oppstartsselskaper om å sende innspill til komiteen i denne saken . Det vil ha stor betydning for saken at det vises støtte.

Innspill kan være en enkel støtte i saken, eller det kan utformes konstruktive innspill.

Fremdriftplan for saken er som følger:

08. februar – første utkast fra saksordfører
16. februar – tilsvar fra de enkelte fraksjonene
22. februar – siste frist for politisk innspill
24. februar – avgivelse i komiteen
10. mars – debatt i Stortingssalen

Her finner du link til sakssiden på Stortinget sin webside:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48561

Innspill kan sendes som felles email til saksordfører og stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve på eln@stortinget.no og Anita Sundal Skjøstad (politisk rådgiver) på asu@stortinget.no. Sett gjerne ”Innspill til sak Dokument 8:47 S (2010-2011)” i emnefeltet.

Jeg ber om at et eventuelt forslag også sendes som kopi til meg per email på bjor@bjor.org.

Det er fint om forslaget kan sendes innen en uke (8. februar). Dersom dette ikke kan møtes er innspill også velkomne helt frem til 22. februar.

Kommentarer av

Forslag om finansiering av oppstartsselskaper er fremmet i Stortinget

1. desember 2010

Etter arbeide med et politisk forslag om finansieringsordning av tidligfaseselskaper i et halvt år, ble i går forslaget lagt frem i Stortinget. Dette er et viktig delmål som er nådd. Nå blir det spennende å jobbe med saken videre frem til stortingsvedtak. Forslaget er beskrevet i korthet i det første innlegget i denne bloggen.

Kommentarer av

Forslag til vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial i svært tidlig fase

25. november 2010

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget rapporteres å ha vært høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn tilsiktet. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet. En lignende ordning er ønsket rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen. Det er denne type virkemidler som trengs.

Oppstartsselskaper i pre-seed fase bedriver ofte utvikling, og har bevist et ”proof-of-concept” med redusert teknologirisiko. Disse selskapene er i fasen da det offentlige bidrar med stipendordninger, eller i dødens dal (se illustrasjon under). Stipendordningene gir en mulighet til å kunne komme ett skritt videre, og forhåpentligvis skrittet som trengs for å attrahere investorene som investerer i seed-fase, men det er ofte et langt og vanskelig skritt som dreper unødig mange potensielle suksesser. Dagens stipendordning er beskyldt for å ha svakheter som (1) variabel kvalitet i evalueringen av idé- og prosjekttilfang, (2) prioritering av distriktene, samt (3) at offentlig stipend kun er penger og ikke intellektuell kapital.

PS-ordningen overordnet

Dette gjøres ved at staten utsteder stipend som er lik 100 % av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 millioner kroner av forhåndskvalifiserte investorer, kalt PS-selskaper (Pre-Seed selskaper). Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase.

”Pre-seed”-fasen hvor staten utsteder stipend defineres som de første 14 månedene etter stiftelsesdato.

Oppstartsselskapet kan enkelt søke om stipend fra Innovasjon Norge ved dokumentasjon på investering i form av aksjebok og signert PS-avtale mellom investor og oppstartsselskap.

Det forventes at oppstartsselskapene kan få følgende resultater av en slik ordning:

(1)    Den vil gjøre at investorer blir interessert i investeringer i pre-seed fase.

(2)    Den vil gjøre at selskapene i så tidlig fase evalueres på mer profesjonelt grunnlag, og derved gjøre at stipendet/investeringen går til prosjektene der det er størst sannsynlighet for suksess.

(3)    Den vil gjøre at vekstselskapene gis anledning til å attrahere kapital som varer lenger. Dette gjør at selskapet i noe tid (ca 12-18 måneder) har mulighet til å konsentrere seg om å komme videre med å bevise teknologi/konsept uten å stadig måtte hente/søke kapital/støtteordninger.

(4)    Privat kapital i tidlig fase gjør at oppfølging av andel og interesse for å være med i senere emisjoner øker. Dette gjør at vanskene med å hente kapital, og ressursene til å gjøre dette reduseres.

(5)    Privat kapital som blir hentet i tidlig fase tilkommer ofte sammen med aktivt eierskap, og i denne ordningen vil det være en forutsetning. Dette gjør at selskapene vil kunne gjøre nytte av den kompetansen investoren besitter, og derved øke sannsynligheten for riktige valg, riktig ressursbruk og klarere fokus.

(6)    Ledergruppen i selskapet får tilgang til et relevant nettverk gjennom investorene.

(7)    Investorene gir oppstartsselskapene tyngde. At investorer er eiere i et selskap skaper automatisk økt interesse fra øvrige potensielle investorer og partnere.

(8)    Investorene som er inne er ofte gode til å få andre investorer interesserte i selskapet.

(9)    Investeringer gjort med (delvis) private midler gir større ansvarsfølelse hos ledergruppen i selskapet.

PS-selskapene får følgende resultater av en slik ordning:

(1)    Risikoavlasting i tidligere fase som gjør investering i disse fasene interessante

(2)    Økt tilfang av prosjekter å vurdere

(3)    Mulighet til å være med å forme selskap og rutiner fra tidligere fase

1 kommentar