Regjeringen bør ikke fokusere på verktøy for vekst, men verktøy for oppstart

2. mai 2012

Mange har ytret seg positivt om stortingsmeldingen ”Verktøy for vekst” som ble lagt frem sist fredag. Selv om den har flere gode momenter så bør det stilles spørsmål rundt struktur og fokus for virkemidlene. Her har jeg valgt å nevne to forhold, og å fokusere på det ene.

For det første skulle jeg ønske at det ble gjort strukturelle grep som viste et klart skille mellom de distriktspolitiske virkemidlene og de tiltakene som skal gi en satsning på de ambisiøse vekstselskapene. Sistnevnte er de selskapene som samfunnet har et ønske om at skal kunne hevde seg på den internasjonale konkurransearenaen og gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og skatt. Et skille ville kunne føre til bedre bidrag til å skape suksess for ambisiøse vekstselskaper. Et eksempel på et slikt tiltak kan være å dele opp Innovasjon Norge slik at man får en enhet uten distriktspolitiske føringer som har virkemidler for de beste og mest ambisiøse vekstselskapene.

I det andre punktet, som dette innlegget i hovedsak vil dreie seg om, så må jeg berømme regjeringen for å gi Innovasjon Norge et mål om å skape flere gode gründere, og ikke flest mulig etableringer slik det har vært til nå. Til tross for det nye målet er jeg overbevist om at det er en markedssvikt i dagens system som har stor sammenheng med det å kunne tiltrekke seg gode gründere. Denne ser ikke ut til å møtes av regjeringens forslag. Markedssvikten har med kapitaltilgangen i de aller tidligste fasene å gjøre. Stortingsmeldingen nevner satsning på inntil 6 nye såkornsfond. Om vi ser på hvor markedsbristen er, så er såkornsfondene et tiltak som ikke vil bedre situasjonen i vesentlig grad. Fondene vil investere i en fase der markedet allerede fungerer rimelig godt, og der de fleste av de gode prospektene finner kapital. Den vesentlige svikten finner vi i de aller tidligste fasene der mange forretningsengler og såkornsfond ofte ikke går inn.

Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer i de tidligste fasene der dette ikke er mulig i dag.

Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.

Et eksempel på en mulig løsning er en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. Ordningen kan begrenses til selskaper i de aller tidligste fasene ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp, eksempelvis mellom et intervall fra 0,7 til 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og at selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

For at dette skal fungere trengs en bedre organisering av forretningsenglene enn det som er i deg. Regjeringens forslag om at Innovasjon Norge skal organisere nettverk av forretningsengler er derfor godt, og bør utføres basert på læring av hva som har fungert når tilsvarende har vært gjort i andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til vår nærmeste nabo, Sverige der SVCA har vært involvert med dette.

En uformell spørreundersøkelse på InnoDesign sin gruppe på LinkedIn gir politikerne det største ansvaret for å bedre innovasjonsevnen i Norge. Jeg håper debatten som følger regjeringens forslag kan gjøre at politikerne tar et seriøst ansvar for å skape rammer som gjør at flere ambisiøse vekstselskaper lykkes med sine visjoner.

Kommentarer av

Finansiell forutsigbarhet vil gi flere lovende gründere

8. april 2011

Stortingssaken om vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper, som tidligere er skrevet om i denne bloggen, har gitt mange tilbakemeldinger. Et punkt som er gjennomgående hos flere av de som gir tilbakemeldinger er at de vil tørre å gå fra deres gode stillinger i etablert virksomhet, og over i en satsning på eget prosjekt, dersom ordningen i Stortingssaken gjennomføres. I denne forbindelse nevnes den finansielle forutsigbarheten i ordningen som en viktig forutsetning for å ta dette skrittet.

Innovasjon Norge

Ordningen omhandler en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. PS-ordningen, som den kalles, skal fungere ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer.

Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Det er statsansatte personer uten egeninteresse som skal evaluere prosjektet gjennom søknaden. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.

PS-ordningen vil gi økt forutsigbarhet for de mest lovende gründerne da disse vil få tilsagn hos investorer i denne tidlige fasen. Tilsagnet vil skape en finansiell base som gir en økonomisk forutsigbarhet for gründerne, samt en finansiell base som varer så lenge at det vil bringe prosjektet til neste nivå. Investorene, som har en finansiell egeninteresse, vil sørge for at fremdriften i selskapet er god, og at det ikke er uansvarlig pengebruk. Ordningen vil kunne innføres uten at det vil bli vesentlig høyere offentlig virkemiddelbruk.

PS-ordningen vil gjøre at oppstart av selskaper vil bli et mer attraktivt valg for lovende potensielle gründere.



Kommentarer av

Positiv behandling av innstilling i Stortinget vedrørende finansiering av ambisiøse vekstselskaper

11. mars 2011

I går kveld ble sak om vridning av offentlige hjelpemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial behandlet. Innleggene og replikkvekslingen i saken var svært positiv, og mye mer positiv enn hva som kunne forventes på forhånd.

Hele behandlingen av saken kan sees i Stortingets videoarkiv. Se fra (tid) 75:40 i videostrømmen for å se gjennomgangen av saken. Se fra (tid) 100:00 i videostrømmen for å se Ola Elvestuen sitt innlegg (hvor starten av teksten er vist under).

Se bakgrunnen for saken på Stortinget sine websider her.

Votering av saken:
Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest og senest i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 fremme forslag om tiltak som bedrer tilgangen på risikovillig kapital i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, bl.a. ved å erstatte dagens landsdekkende etablererstipend med en PS-ordning.»

Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:47 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem en bred vurdering av hvordan tilgangen på risikovillig kapital for SMB-bedrifter, særlig i oppstartsfasen, kan forbedres, og at Representantforslag 47 S (2010–2011) om å erstatte dagens landsdekkende etablererstipend med en PS-ordning blir del av en slik vurdering.»
Venstre har varslet at de støtter forslaget subsidiært.

Resultat av votering:
Forslaget fra Venstre ble med 55 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.55)

Resultat av votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 95 mot 4 stemmer.



2 kommentarer

Vridning av hjelpemidler for oppstartsselskaper

2. februar 2011

Endelig er representantforslaget om vridning av offentlige hjelpemidler for ambisiøse vekstselskaper til behandling i Stortingets næringskomite.

Bakgrunnsdokumentet kan sees her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2010-2011/dok8-201011-047/

Jeg ber organisasjoner, institusjoner, investorer og oppstartsselskaper om å sende innspill til komiteen i denne saken . Det vil ha stor betydning for saken at det vises støtte.

Innspill kan være en enkel støtte i saken, eller det kan utformes konstruktive innspill.

Fremdriftplan for saken er som følger:

08. februar – første utkast fra saksordfører
16. februar – tilsvar fra de enkelte fraksjonene
22. februar – siste frist for politisk innspill
24. februar – avgivelse i komiteen
10. mars – debatt i Stortingssalen

Her finner du link til sakssiden på Stortinget sin webside:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48561

Innspill kan sendes som felles email til saksordfører og stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve på eln@stortinget.no og Anita Sundal Skjøstad (politisk rådgiver) på asu@stortinget.no. Sett gjerne ”Innspill til sak Dokument 8:47 S (2010-2011)” i emnefeltet.

Jeg ber om at et eventuelt forslag også sendes som kopi til meg per email på bjor@bjor.org.

Det er fint om forslaget kan sendes innen en uke (8. februar). Dersom dette ikke kan møtes er innspill også velkomne helt frem til 22. februar.

Kommentarer av

Status på PS-ordningen; finansieringsordning for gründere og entreprenører

11. januar 2011

Saken ble fremmet i Stortinget som representantforslag i november og ligger nå til behandling i næringskomiteen.

Det er ikke gitt noe beskjed om framdrift ennå, men det er valgt en saksordfører fra Høyre, stortingsrepresentant Elisabet Røbekk Nørve.

Elisabet Røbekk Nørve

Kommentarer av

Forslag om finansiering av oppstartsselskaper er fremmet i Stortinget

1. desember 2010

Etter arbeide med et politisk forslag om finansieringsordning av tidligfaseselskaper i et halvt år, ble i går forslaget lagt frem i Stortinget. Dette er et viktig delmål som er nådd. Nå blir det spennende å jobbe med saken videre frem til stortingsvedtak. Forslaget er beskrevet i korthet i det første innlegget i denne bloggen.

Kommentarer av