Anbefalt litteratur for gründere – entreprenørskap
13. mai 2012
Steve Blank er en av de ledende akademiske stemmene innen entreprenørskap – globalt. Han har selv skrevet bøker som anbefales på det varmeste, senest ”The Startup Owner’s Manual” som ble utgitt i mars i år. I tillegg gir han varme anbefalinger til andres litteratur innen entreprenørskapsrelevante felt. Dette er litteraturanbefalinger som er verd å bite seg merke i.
Entreprenøriell ledelse
Business Model Generation: av Alexander Osterwalder
The Lean Startup: av Eric Ries
The other side of innovation: av Vijay Govindarajan & Chris Trimble
Biodesign: prosessen med innovasjon innen medisinsk teknologi; av Zenios, Makower, Yock, m.fl. (fin webside her)
The Four Steps to the Epiphany: av Steve Blank
The Startup Owners Manual: av Steve Blank
Strategibøker for oppstartsselskaper
Do More Faster: Techstar leksjoner I å aksellerere din startup – av David Cohen og Brad Feld
Getting Real: En smartere, raskere og enklere vei til å bygge en suksessfull webapplikasjon - av Jason Fried
The Founders Dilemma: Forutse og unngå fellene som kan senke en startup – av Noam Wasserman
The Entrepreneurial Mindset: Strategier for å kontinuerlig skape muligheter I en tidsalder preget av usikkerhet – av R.McGrath and I. MacMillan
Delivering Profitable Value – av Michael J. Lanning.
Theory of Economic Development – av Joseph Schumpeter
Concept of the Corporation og Innovation and Entrepreneurship – av Peter Drucker
The Mythical Man Month – av Fred Brooks
Venture Capital
Venture Deals: Be Smarter than your Lawyer and Venture Capitalist - av Brad Feld and Jason Mendelson
Mastering the VC Game av Jeffrey Bussgang
The Startup Game: På innsiden av partnerskapet mellom venturekapitalister og entreprenører – av William H. Draper
Burn Rate: How I Survived the Gold Rush Years on the Internet av Michael Wolff
Startup: A Silicon Valley Adventure av Jerry Kaplan
Eboys: The First Inside Account of Venture Capitalists at Work av Randall E. Stross
High Stakes, No Prisoners: A Winner’s Tale of Greed and Glory in the Internet Wars av Charles H. Ferguson
Pitching Hacks: boken fra Venture Hacks
Presentasjoner
Slid:eology av Nancy Duarte
Resonate av Nancy Duarte
Produktdesign
The Inmates Are Running the Asylum: Hvorfor høyteknologiske produkter driver oss til vanvidd og hvordan vi gjenoppretter tilregneligheten – av Alan Cooper
Bøker som må leses – relatert til entreprenørskap
The other side of innovation – av Vijay Govindarajan og Chris Trimble
The Innovator’s Dilemma av Clayton M. Christensen
The Innovator’s Solution av Clayton M. Christensen
Crossing the Chasm: markedsføring og salg av høyteknologiske produkter til et massemarked – av Geoffrey A. Moore
Inside the Tornado: Markedsstrategier fra de raskest voksende selskapene fra Silicon Valley – av Geoffrey A. Moore
Dealing with Darwin : Hvordan fantastiske selskaper innoverer i hver eneste fase knyttet til deres utvikling – av Geoffrey A. Moore
The Tipping Point: Hvordan små ting kan gjøre en stor forskjell – av Malcolm Gladwell
Blue Ocean Strategy: Hvordan skape et rom for en markedsplass der konkurransen gjøre irrelevant – av R. Mauborgne og W. C. Kim
Håndbok på norsk
Dersom du er på jakt etter håndbok innen entreprenørskap som er på norsk, så kan du se på ”Fra idé til vekst” som er til salgs på web-butikken på denne websiden. Den vil forøvrig komme ut i ny drakt på Hegnar forlag våren 2013.
Gründer og finansiering – fin forklarende animasjon
6. desember 2011
Jeg fikk et godt tips fra Audun Ueland om en animasjon fra Kauffman Foundation som forklarer alternative finansieringskilder for en gründer. Den er enkel, viser de sentrale kildene for finansiering og at ikke alle trenger å søke venturekapital.
RISIKO – Noen få investorer har ekstrem risikovilje
23. juni 2011
”I never compute returns. If you start forecasting cash flows, you loose innovation, you loose instinct. You average youself down to mediocrity” – Vinod Khosla
Ventureselskapene benytter oftest kalkulatoren flittig når de skal vurdere et prosjekt å gå inn i, og dette gjelder de fleste land. Det finnes allikevel noen slike selskaper som tar ekstrem risiko i leten etter radikale ideer som kan føre til gjennombrudd som vil ryste verden på områder hvor man desperat leter etter løsninger. Det er vel ikke en stor overraskelse at det oftest må sees mot Silicon Valley for å finne tankesett som åpner for slik risiko blant profesjonelle investorer.
Et eksempel på et ventureselskap som tar ekstrem risiko er Khosla Ventures, et selskap i Silicon Valley under ledelse av Vinod Khosla som har investert nærmere 8 milliarder kroner i teknologier, og hvor hver er antatt å ha 90% sjanse til å feile. Khosla leter etter radikale nye teknologier som kan bidra til å finne løsninger for å kunne håndtere den kommende etterspørselen etter energi og konsum fra BRIC-landene, og som samtidig tar vare på naturen og miljøet. Han var tidligere med på å stifte Sun Microsystems, og har vært med på flere gode exiter som venturekapitalist.
”My willigness to fail gives me te ability to succeed” – Vinod Khosla
Han ser på den kapitalistiske metoden å generere verdier fra ideer som mer effektiv enn å gå inn i sosiale ideelle initiativ. Det er denne måten han skal være med å redde planeten med sine klienters penger. Khosla selv mener i at man ikke skal stole på miljøorganisasjonene som anbefaler virkningsløse tiltak som å gå istedenfor å kjøre bil og å kjøpe elektriske biler som i realiteten går på kull. Han mener det er radikale teknologiskift som er løsningen, noe miljøvernere ofte stiller seg kritiske til.
Hvilken risiko hvert investeringsobjekt har kommuniseres åpent, og klientene har tiltro til at porteføljen i sin helhet vil gi større gevinst enn alternative investeringsmuligheter. Den tidligere britiske statsministeren Tony Blair ble med i ventureselskapet i 2010 for å gi selskapet et kjent ansikt ut. Mange investorer stiller seg kritiske til risikoviljen som tas av Khosla, men om han får rett så finner vi kanskje ut at det er slike tankesett og initiativ som skal til for å håndtere de utfordringene jorden har og som samtidig gir den beste avkastningen.
Kjenner du eksempler på profesjonelle investorer md et tankesett som Vinod Khosla i Norge, og er det et tankesett som bør etterfølges?
Legg igjen en kommentar
Kan CROWDFUNDING fungere for ambisiøse vekstselskaper?
12. mai 2011
Crowdfunding har fått en økende popularitet den senere tid, særlig knyttet opp mot finansiering av mindre prosjekter av ymse art. Det er i tillegg kommet til noen ulike initiativ som søker å bruke denne metodikken for å kanalisere kapital til ambisiøse vekstselskaper. Er det en fremtid i slik finansiering for ambisiøse vekstselskaper?
Begrepet crowdfunding går ut på at et større antall personer søkes til å investere et mindre beløp hver i prosjekter som de ønsker å støtte og som de har tro på. Dette gjør at det enkelte prosjekt kan få en ønsket finansiering til å kunne komme videre uten å ta i bruk tradisjonelle kanaler for å hente kapital. Omtrent en tredjedel av alle små selskaper som registreres har behov for tilførsel av kapital for å utvikle sine ideer og nå sine ambisjoner om vekst, og halvparten av disse kvalifiserer verken for offentlig støtte eller privat kapital. Med bakgrunn i dette har crowdfunding så langt hovedsakelig rettet seg mot slike prosjekter. Eksempler på dette kan være kunstnere som ønsker finansiering til å kunne stille ut sine verker, musikere som skal gi ut album og online-kurs som skal utvikles og publiseres. Et eksempel på et selskap som leverer en plattform hvor personer kan investere i mindre prosjekter er IndieGoGo som nevnes i Anne Worsøe sin bloggpost om crowdfunding.
Det kan tenkes at dette kan utvikle seg videre og åpne opp en ny og attraktiv kanal for vekstselskaper som søker kapital. En slik løsning kan tenkes gjennomført som en privatinitiert børsnotering basert på en plattform, slik som IndieGoGo er for mindre prosjekter. Et eksempel på et tidlig initiativ i denne retning er Gain Online som starter sin satsning i Sverige denne våren.
Kanskje kan dette bli et alternativ til lotto for folk flest? Det kan være en spennende tanke å få folk flest til å satse på verdiskapende investeringer istedenfor lotto. Dette er tvilsomt siden man ikke har en klar synliggjøring av en mulig gevinst, noe som er en klar driver hos de fleste som spiller lotto. Derved vil man ende opp med uformelle investorer. De fleste av disse er med på oppkapitalisering av selskaper allerede i dag, men kanskje mangler det en effektiv kanal som gjør at de plasserer kapital i flere oppstartsselskaper?
Et argument mot en bruk av en slik kanal, forutsatt at den fungerer godt, er at mye verdi knyttet til den kompetansen og det nettverket som mange investorer fører med seg mistes. Allikevel er denne verdien kanskje overdrevet? I følge Menon sin rapport om forretningsengler i Norge kan 90% av disse karakteriseres som mindre kompetente, og da faller dette argumentet i stor grad. I tillegg er verdien av nettverk knyttet til crowdfunding kanskje like interessant som forretningsenglenes? Folk som investerer i et selskap blir fort bundet opp til det, og ønsker å hjelpe det frem. Med så mange investorer som fungerer som medhjelpere kan man ha en større sjanse for å lykkes godt med en markedsintroduksjon og ulike andre aktiviteter.
Et sentralt spørsmål for vekstselskaper som har tradisjonelle kapitalkilder som et alternativ er prisingen de vil få på sine aksjer. Om crowdfunding vil bli populært for vekstselskaper, og mange melder seg som investorer, så vil fort prisingen på selskapene bli bedre enn ved å henvende seg til ventureselskaper som ofte legger konservativ analyse til grunn.
Tror du dette vil bli en mulig kilde til kapital for vekstselskaper i fremtiden? Skriv gjerne en kommentar under.
11 kommentarer
Oppstartsselskapet Square – en kortbetalingsrevolusjon?
29. april 2011
Oppstartsselskapet Square har i løpet av kort tid bevist at de kan ha noe stort på gang med sin mobilbetaling. De gjorde for et par uker siden en avtale med Apple som gjorde at de fikk selge sin betalingstjeneste med kredittkortleser gjennom Apple sin webbutikk. Nylig fikk de Visa inn på eiersiden, et selskap som normalt ikke investerer i oppstartsselskap.
De seneste nyhetene for selskapet gjør at selskapet har fått på plass en god salgskanal, en tilknyttet merkevare som gir anerkjennelse og kredibilitet til sikkerheten i løsningen og en kapitalbase som gjør at de kan rulle ut løsningen raskt.
Square tilbyr selgere en liten kortleser med tilhørende software til iPhone, Android-enheter og iPad. Dette gjør at det er flere som kan ta betalt med kort. For øyeblikket er det beregnet at det er 27 millioner små selskaper i USA som ikke kan håndtere kortbetaling.
Square lager få barrierer for nye brukere. Ved bestilling, som er gratis, får du software og gratis kortleser tilsendt. Square tar 2,75% av alle transaksjoner som gebyr.
Foreløpig tilbys ikke løsningen utenfor USA, men med den kapitalbasen selskapet nå sitter på antas det at det ikke er lenge før de ekspanderer ut over de amerikanske statene. Hegnar skrev i går at mange nordmenn har sluttet å bruke kontanter når de handler, i følge ferske tall. Dette skaper en kritisk situasjon for mange handelsmenn uten infrastruktur eller inntjening til å kunne ta i bruk dyre betalingsterminalløsninger. Eksempler på slike kan være blomsterhandlere på gatehjørnet. For disse vil en slik løsning være svært velkommen. I tillegg vil det bli lettere for mange å komme i gang med virksomhet hvor det er kritisk å kunne tilby betaling med kort.
Kanskje vi snart vil se de første tiggerne som tar kort?
Se deres webside: www.squareup.com
3 kommentarer
Neste stopp: Silicon Valley
15. april 2011
Norske ambisiøse vekstselskaper bør i større grad se mot etablering i de markedene der det er størst sjanse for å få nærhet til et attraktivt kundegrunnlag og et sentralisert marked med profesjonelle investorer. Norge og Europa har ikke et sentralisert marked for venturekapital. En slik sentralisering er en faktor som øker effektiviteten og konkurransen i markedet, og er en av grunnene til Silicon Valley sin suksess.
Tilgangen til mye kapital fra mange aktører på ett sted, entreprenørskapskulturen, arbeidskulturen, universitetsmiljøene og en nærhet til et enormt og betalingsvillig marked gjør at Silicon Valley er en attraktiv destinasjon for selskaper med internasjonal fokus og skalerbar teknologidrevet virksomhet. Dette er et sentralt sted for selskaper som ønsker å skape ekstrem vekst. I Sand Hill Road sitter de største ventureselskapene på rekke og rad. En industri bygget opp rundt venturekapital gjør at gode selskaper kan få rask tilgang på kapital, og kanskje en høyere grad av konkurranse mellom investorer som igjen kan gi bedre betingelsene ved en investering.
Cfengine er et eksempel på et oppstartsselskap fra Norge hvor den daglige lederen nå flytter til Silicon Valley for å skape høy vekst fra sitt nye hovedkvarter i Palo Alto, California. Cfengine er sett på som ett av de heteste oppstartsselskapene innen IT i Norge i dag, og har fått sikret seg en første investeringsrunde med venturekapital på 30 millioner kroner fra Ferd.
Legg igjen en kommentar
Nytt initiativ fra Nordic Innovation Centre – investormatching
23. februar 2011
Nordisk InnovationsCenter har initiert et samarbeid mellom ledende offentlige såkornsfond i Finland, Sverige og Norge. De kaller det for Nordic Seed Capital Initiative, og det er ment å være bedre mulighetene for investormatching.
De har som målsetning å gjennomføre en rekke ulike aktiviteter for medlemmene. En slik aktivitet er å presentere lovende nordiske selskaper for internasjonale investorer. Sist november hadde de et slikt første investorforum i Munchen der tyske venturekapitalfond ble presentert for nordiske selskaper. Turbinova fra Norge var ett av selskapene som presenterte seg.
Medlemmer av initiativet er Vera Venture (FI), Innovation Norway (NO) og Innovationsbron (SE). Andre deltakende nordiske fond i Munchen var Vækstfonden (DK), Conor Venture Partners (FI), VTT Ventures (FI), Procom Venture (NO), Nordic Investment Solutions (SE) og Nordic Innovation Centre.
Mer kan leses på Nordisk InnovationsCenter sine sider
Legg igjen en kommentar
Kun seks initielle investeringer i seed-fase på landsbasis!
10. februar 2011
Forslag om finansiering av oppstartsselskaper er fremmet i Stortinget
1. desember 2010
Etter arbeide med et politisk forslag om finansieringsordning av tidligfaseselskaper i et halvt år, ble i går forslaget lagt frem i Stortinget. Dette er et viktig delmål som er nådd. Nå blir det spennende å jobbe med saken videre frem til stortingsvedtak. Forslaget er beskrevet i korthet i det første innlegget i denne bloggen.
Forslag til vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial i svært tidlig fase
25. november 2010
Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget rapporteres å ha vært høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn tilsiktet. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet. En lignende ordning er ønsket rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen. Det er denne type virkemidler som trengs.
Oppstartsselskaper i pre-seed fase bedriver ofte utvikling, og har bevist et ”proof-of-concept” med redusert teknologirisiko. Disse selskapene er i fasen da det offentlige bidrar med stipendordninger, eller i dødens dal (se illustrasjon under). Stipendordningene gir en mulighet til å kunne komme ett skritt videre, og forhåpentligvis skrittet som trengs for å attrahere investorene som investerer i seed-fase, men det er ofte et langt og vanskelig skritt som dreper unødig mange potensielle suksesser. Dagens stipendordning er beskyldt for å ha svakheter som (1) variabel kvalitet i evalueringen av idé- og prosjekttilfang, (2) prioritering av distriktene, samt (3) at offentlig stipend kun er penger og ikke intellektuell kapital.
PS-ordningen overordnet
Dette gjøres ved at staten utsteder stipend som er lik 100 % av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 millioner kroner av forhåndskvalifiserte investorer, kalt PS-selskaper (Pre-Seed selskaper). Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase.
”Pre-seed”-fasen hvor staten utsteder stipend defineres som de første 14 månedene etter stiftelsesdato.
Oppstartsselskapet kan enkelt søke om stipend fra Innovasjon Norge ved dokumentasjon på investering i form av aksjebok og signert PS-avtale mellom investor og oppstartsselskap.
Det forventes at oppstartsselskapene kan få følgende resultater av en slik ordning:
(1) Den vil gjøre at investorer blir interessert i investeringer i pre-seed fase.
(2) Den vil gjøre at selskapene i så tidlig fase evalueres på mer profesjonelt grunnlag, og derved gjøre at stipendet/investeringen går til prosjektene der det er størst sannsynlighet for suksess.
(3) Den vil gjøre at vekstselskapene gis anledning til å attrahere kapital som varer lenger. Dette gjør at selskapet i noe tid (ca 12-18 måneder) har mulighet til å konsentrere seg om å komme videre med å bevise teknologi/konsept uten å stadig måtte hente/søke kapital/støtteordninger.
(4) Privat kapital i tidlig fase gjør at oppfølging av andel og interesse for å være med i senere emisjoner øker. Dette gjør at vanskene med å hente kapital, og ressursene til å gjøre dette reduseres.
(5) Privat kapital som blir hentet i tidlig fase tilkommer ofte sammen med aktivt eierskap, og i denne ordningen vil det være en forutsetning. Dette gjør at selskapene vil kunne gjøre nytte av den kompetansen investoren besitter, og derved øke sannsynligheten for riktige valg, riktig ressursbruk og klarere fokus.
(6) Ledergruppen i selskapet får tilgang til et relevant nettverk gjennom investorene.
(7) Investorene gir oppstartsselskapene tyngde. At investorer er eiere i et selskap skaper automatisk økt interesse fra øvrige potensielle investorer og partnere.
(8) Investorene som er inne er ofte gode til å få andre investorer interesserte i selskapet.
(9) Investeringer gjort med (delvis) private midler gir større ansvarsfølelse hos ledergruppen i selskapet.
PS-selskapene får følgende resultater av en slik ordning:
(1) Risikoavlasting i tidligere fase som gjør investering i disse fasene interessante
(2) Økt tilfang av prosjekter å vurdere
(3) Mulighet til å være med å forme selskap og rutiner fra tidligere fase
1 kommentar
RSS-strøm