Gründer og finansiering – fin forklarende animasjon

6. desember 2011

Jeg fikk et godt tips fra Audun Ueland om en animasjon fra Kauffman Foundation som forklarer alternative finansieringskilder for en gründer. Den er enkel, viser de sentrale kildene for finansiering og at ikke alle trenger å søke venturekapital.

Kommentarer av

RISIKO – Noen få investorer har ekstrem risikovilje

23. juni 2011

”I never compute returns. If you start forecasting cash flows, you loose innovation, you loose instinct. You average youself down to mediocrity”    – Vinod Khosla

Ventureselskapene benytter oftest kalkulatoren flittig når de skal vurdere et prosjekt å gå inn i, og dette gjelder de fleste land. Det finnes allikevel noen slike selskaper som tar ekstrem risiko i leten etter radikale ideer som kan føre til gjennombrudd som vil ryste verden på områder hvor man desperat leter etter løsninger. Det er vel ikke en stor overraskelse at det oftest må sees mot Silicon Valley for å finne tankesett som åpner for slik risiko blant profesjonelle investorer.


Et eksempel på et ventureselskap som tar ekstrem risiko er Khosla Ventures, et selskap i Silicon Valley under ledelse av Vinod Khosla som har investert nærmere 8 milliarder kroner i teknologier, og hvor hver er antatt å ha 90% sjanse til å feile. Khosla leter etter radikale nye teknologier som kan bidra til å finne løsninger for å kunne håndtere den kommende etterspørselen etter energi og konsum fra BRIC-landene, og som samtidig tar vare på naturen og miljøet. Han var tidligere med på å stifte Sun Microsystems, og har vært med på flere gode exiter som venturekapitalist.

”My willigness to fail gives me te ability to succeed”      – Vinod Khosla

Han ser på den kapitalistiske metoden å generere verdier fra ideer som mer effektiv enn å gå inn i sosiale ideelle initiativ. Det er denne måten han skal være med å redde planeten med sine klienters penger. Khosla selv mener i at man ikke skal stole på miljøorganisasjonene som anbefaler virkningsløse tiltak som å gå istedenfor å kjøre bil og å kjøpe elektriske biler som i realiteten går på kull. Han mener det er radikale teknologiskift som er løsningen, noe miljøvernere ofte stiller seg kritiske til.

Hvilken risiko hvert investeringsobjekt har kommuniseres åpent, og klientene har tiltro til at porteføljen i sin helhet vil gi større gevinst enn alternative investeringsmuligheter. Den tidligere britiske statsministeren Tony Blair ble med i ventureselskapet i 2010 for å gi selskapet et kjent ansikt ut. Mange investorer stiller seg kritiske til risikoviljen som tas av Khosla, men om han får rett så finner vi kanskje ut at det er slike tankesett og initiativ som skal til for å håndtere de utfordringene jorden har og som samtidig gir den beste avkastningen.

Kjenner du eksempler på profesjonelle investorer md et tankesett som Vinod Khosla i Norge, og er det et tankesett som bør etterfølges?



Kommentarer av

Kan CROWDFUNDING fungere for ambisiøse vekstselskaper?

12. mai 2011

Crowdfunding har fått en økende popularitet den senere tid, særlig knyttet opp mot finansiering av mindre prosjekter av ymse art. Det er i tillegg kommet til noen ulike initiativ som søker å bruke denne metodikken for å kanalisere kapital til ambisiøse vekstselskaper. Er det en fremtid i slik finansiering for ambisiøse vekstselskaper?


Begrepet crowdfunding går ut på at et større antall personer søkes til å investere et mindre beløp hver i prosjekter som de ønsker å støtte og som de har tro på. Dette gjør at det enkelte prosjekt kan få en ønsket finansiering til å kunne komme videre uten å ta i bruk tradisjonelle kanaler for å hente kapital. Omtrent en tredjedel av alle små selskaper som registreres har behov for tilførsel av kapital for å utvikle sine ideer og nå sine ambisjoner om vekst, og halvparten av disse kvalifiserer verken for offentlig støtte eller privat kapital. Med bakgrunn i dette har crowdfunding så langt hovedsakelig rettet seg mot slike prosjekter. Eksempler på dette kan være kunstnere som ønsker finansiering til å kunne stille ut sine verker, musikere som skal gi ut album og online-kurs som skal utvikles og publiseres. Et eksempel på et selskap som leverer en plattform hvor personer kan investere i mindre prosjekter er IndieGoGo som nevnes i Anne Worsøe sin bloggpost om crowdfunding.

Det kan tenkes at dette kan utvikle seg videre og åpne opp en ny og attraktiv kanal for vekstselskaper som søker kapital. En slik løsning kan tenkes gjennomført som en privatinitiert børsnotering basert på en plattform, slik som IndieGoGo er for mindre prosjekter. Et eksempel på et tidlig initiativ i denne retning er Gain Online som starter sin satsning i Sverige denne våren.

Kanskje kan dette bli et alternativ til lotto for folk flest? Det kan være en spennende tanke å få folk flest til å satse på verdiskapende investeringer istedenfor lotto. Dette er tvilsomt siden man ikke har en klar synliggjøring av en mulig gevinst, noe som er en klar driver hos de fleste som spiller lotto. Derved vil man ende opp med uformelle investorer. De fleste av disse er med på oppkapitalisering av selskaper allerede i dag, men kanskje mangler det en effektiv kanal som gjør at de plasserer kapital i flere oppstartsselskaper?

Et argument mot en bruk av en slik kanal, forutsatt at den fungerer godt, er at mye verdi knyttet til den kompetansen og det nettverket som mange investorer fører med seg mistes. Allikevel er denne verdien kanskje overdrevet? I følge Menon sin rapport om forretningsengler i Norge kan 90% av disse karakteriseres som mindre kompetente, og da faller dette argumentet i stor grad. I tillegg er verdien av nettverk knyttet til crowdfunding kanskje like interessant som forretningsenglenes? Folk som investerer i et selskap blir fort bundet opp til det, og ønsker å hjelpe det frem. Med så mange investorer som fungerer som medhjelpere kan man ha en større sjanse for å lykkes godt med en markedsintroduksjon og ulike andre aktiviteter.

Et sentralt spørsmål for vekstselskaper som har tradisjonelle kapitalkilder som et alternativ er prisingen de vil få på sine aksjer. Om crowdfunding vil bli populært for vekstselskaper, og mange melder seg som investorer, så vil fort prisingen på selskapene bli bedre enn ved å henvende seg til ventureselskaper som ofte legger konservativ analyse til grunn.

Tror du dette vil bli en mulig kilde til kapital for vekstselskaper i fremtiden? Skriv gjerne en kommentar under.



11 kommentarer

Nytt initiativ fra Nordic Innovation Centre – investormatching

23. februar 2011

Nordisk InnovationsCenter har initiert et samarbeid mellom ledende offentlige såkornsfond i Finland, Sverige og Norge. De kaller det for Nordic Seed Capital Initiative, og det er ment å være bedre mulighetene for investormatching.

De har som målsetning å gjennomføre en rekke ulike aktiviteter for medlemmene. En slik aktivitet er å presentere lovende nordiske selskaper for internasjonale investorer. Sist november hadde de et slikt første investorforum i Munchen der tyske venturekapitalfond ble presentert for nordiske selskaper. Turbinova fra Norge var ett av selskapene som presenterte seg.
Medlemmer av initiativet er Vera Venture (FI), Innovation Norway (NO) og Innovationsbron (SE). Andre deltakende nordiske fond i Munchen var Vækstfonden (DK), Conor Venture Partners (FI), VTT Ventures (FI), Procom Venture (NO), Nordic Investment Solutions (SE) og Nordic Innovation Centre.

Mer kan leses på Nordisk InnovationsCenter sine sider



Kommentarer av