Trender som kan endre gründerens oppkapitalisering

8. juni 2012

Det er flere trender innen entreprenørskap som vil endre forhold knyttet til oppkapitalisering av oppstartsselskaper. Trendene er internasjonale og de bør bli tatt i betraktning når de nasjonale innovasjonssystemene designes. Fire eksempler på slike trender er nevnt under.

Reduserte kostnader

Vi kan se en sterk reduksjon av kostnader for de fleste typer oppstartsselskaper. Tiden frem til salgbare produkter reduseres, og både investeringer og operasjonelle kostnader reduseres. Eksempler på forhold som endrer kostnadsbildet kan være 3D-printing som gjør at selskaper som baserer seg på fysiske enheter raskt kan printe ut prototyper og den første runden med produkter for salg. I tillegg vil Amazone Web Services og Microsoft BizSpark redusere de operasjonelle kostnadene for de som jobber innen it.

 

Flere kilder til kapital i tidlig fase

Det vil tilkomme flere kilder til kapital i tidlig fase. Om vi ser til USA så fungerer kapitaltilgangen i de tidligste fasene allerede godt. En slik endring vil vi forhåpentlig også se i Europa og i Norge. I Norge kommer det snart initiativ for crowdfunding (Movation er ikke langt unna å lansere sin tjeneste) og det er etablert en innovasjonsbørs – InnoBørs – som skaper en markedsplass mellom oppstartsselskaper og investorer. Ser vi internasjonalt så ser vi tilsvarende initiativ med suksess, slik som AngelList.

 

Akselleratorer

Basert på Suksessen til Y Combinator i USA er det dukket opp ulike initiativ over hele verden som tar inn oppstartsselskaper i svært tidlig fase, ofte softwarebasert, som får en svært liten kapitalinnsprøytning, intensiv mentorhjelp over noen få måneder og som må bevise i løpet av denne tiden for å greie å attrahere kapital når akselleratorperioden er over. De første aksellerator-initiativene i Norge er betaFactory og Venture Factory. I begynnelsen av juni skal det første kullet gå ut og presentere seg for investorer.

 

Sekundærmarkeder

Internasjonalt ser vi eksempler på opprettelsen av sekundærmarkeder, slik som SecondMarket og SharesPost. Disse tjenestene åpner for at aksjonærer kan selge sine aksjer tidligere, og således skapes et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase. Et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase vil også gjøre det mer attraktivt å investere tidlig. Det er ikke kjent at slike tjenester eksisterer i de nordiske landene enda, men det vil trolig komme snart.

 

Endringstakten er stor på dette feltet. Det meste av det banebrytende kommer fortsatt fra Silicon Valley, og det spres deretter over resten av verden. Hvordan dette vil utvikle seg i de kommende årende vet vi ikke. Disse trendene er interessante å kjenne til for gründer, og viktig å ta i betraktning når man utvikler rammer og retningslinjer for innovasjonssystemet i Norge. 

1 kommentar

Anbefalt litteratur for gründere – entreprenørskap

13. mai 2012

Steve Blank er en av de ledende akademiske stemmene innen entreprenørskap – globalt. Han har selv skrevet bøker som anbefales på det varmeste, senest ”The Startup Owner’s Manual” som ble utgitt i mars i år. I tillegg gir han varme anbefalinger til andres litteratur innen entreprenørskapsrelevante felt. Dette er litteraturanbefalinger som er verd å bite seg merke i.

Entreprenøriell ledelse

Business Model Generation: av Alexander Osterwalder

The Lean Startup: av Eric Ries

The other side of innovation: av Vijay Govindarajan & Chris Trimble

Biodesign: prosessen med innovasjon innen medisinsk teknologi; av Zenios, Makower, Yock, m.fl.  (fin webside her)

The Four Steps to the Epiphany: av Steve Blank

The Startup Owners Manual: av Steve Blank

 

Strategibøker for oppstartsselskaper

Do More Faster: Techstar leksjoner I å aksellerere din startup – av David Cohen og Brad Feld

Getting Real: En smartere, raskere og enklere vei til å bygge en suksessfull webapplikasjon  - av Jason Fried

The Founders Dilemma: Forutse og unngå fellene som kan senke en startup – av Noam Wasserman

The Entrepreneurial Mindset: Strategier for å kontinuerlig skape muligheter I en tidsalder preget av usikkerhet – av R.McGrath and I. MacMillan

Delivering Profitable Value – av Michael J. Lanning.

Theory of Economic Development – av Joseph Schumpeter

Concept of the Corporation og Innovation and Entrepreneurship – av Peter Drucker

The Mythical Man Month – av Fred Brooks

 

Venture Capital

Venture Deals: Be Smarter than your Lawyer and Venture Capitalist - av Brad Feld and Jason Mendelson

Mastering the VC Game av Jeffrey Bussgang

The Startup Game: På innsiden av partnerskapet mellom venturekapitalister og entreprenører – av William H. Draper

Burn Rate: How I Survived the Gold Rush Years on the Internet av Michael Wolff

Startup: A Silicon Valley Adventure av Jerry Kaplan

Eboys: The First Inside Account of Venture Capitalists at Work av Randall E. Stross

High Stakes, No Prisoners: A Winner’s Tale of Greed and Glory in the Internet Wars av Charles H. Ferguson

Pitching Hacks: boken fra Venture Hacks

 

Presentasjoner

Slid:eology av Nancy Duarte

Resonate av Nancy Duarte

 

Produktdesign

The Inmates Are Running the Asylum: Hvorfor høyteknologiske produkter driver oss til vanvidd og hvordan vi gjenoppretter tilregneligheten – av Alan Cooper

 

Bøker som må leses – relatert til entreprenørskap

The other side of innovation – av Vijay Govindarajan og Chris Trimble

The Innovator’s Dilemma av Clayton M. Christensen

The Innovator’s Solution av Clayton M. Christensen

Crossing the Chasm: markedsføring og salg av høyteknologiske produkter til et massemarked – av Geoffrey A. Moore

Inside the Tornado: Markedsstrategier fra de raskest voksende selskapene fra Silicon Valley – av Geoffrey A. Moore

Dealing with Darwin : Hvordan fantastiske selskaper innoverer i hver eneste fase knyttet til deres utvikling – av Geoffrey A. Moore

The Tipping Point: Hvordan små ting kan gjøre en stor forskjell – av Malcolm Gladwell

Blue Ocean Strategy: Hvordan skape et rom for en markedsplass der konkurransen gjøre irrelevant – av R. Mauborgne og W. C. Kim

 

Håndbok på norsk

Dersom du er på jakt etter håndbok innen entreprenørskap som er på norsk, så kan du se på ”Fra idé til vekst” som er til salgs på web-butikken på denne websiden. Den vil forøvrig komme ut i ny drakt på Hegnar forlag våren 2013.


2 kommentarer

Forretningsplan er fortsatt viktig for startups i 2012

16. mars 2012

Et spørsmål som mange stiller seg er hvorfor det er så mange ambisiøse oppstartsselskaper som feiler. For det er en veldig stor andel. Erik Ries står bak LEAN Startup som er blitt en slags bevegelse innen entreprenørskapsverdenen. Han mener det ironisk nok er fokus på forretningsplan, strategi og markedsundersøkelser som er bakgrunnen for at mange oppstartsselskaper feiler. Personlig mener jeg man ikke skal følge hans tankesett slavisk selv om jeg er positiv til mye av det han står for. Forretningsplanen vil være sentralt for oppstartsselskaper også fremover, men det er viktig å være klar over hva som er verdidrivende i prosessen med oppstart, og tilpasse aktivitetene til dette. Etter hvert vil nok forretningsplanen kunne justeres til å inneholde flere av de parametere og metoder som LEAN Startup introduserer.

Les mer om viktige momenter ved forretningsplanen her.

7 kommentarer

Karl-Christian Agerup sitt gode innlegg om entreprenørskap på NHD sin innpillskonferanse

9. mars 2012

Karl-Christian Agerup hadde et flott og personlig innlegg på NHD sin innspillskonferanse om gründernes behov, virkemiddelapparatet i Norge og hva som må gjøres for å øke entreprenørskap i Norge. De som interesserer seg for entreprenørskap burde lese hele dette innlegget på Karl-Christian Agerup sin blogg (link nederst). Agerup er administrerende direktør i Forskningsparken, tidligere partner i Northzone og en suksessfull gründer av Hugin.

Under har jeg gjengitt avslutningen og oppsummeringen av innlegget.

Til slutt – jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke. 

Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:

- mennesker
- kapital

Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR gründeren og jobber tett med dem fra dag til dag.

Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver gründeride dø.

 Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.

Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien.

Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase. 

Les hele innlegget på Karl-Chrisian Agerup sin egen blogg.

Har du innspill på dette? Kom gjerne med en kommentar.

Kommentarer av

Gründer og finansiering – fin forklarende animasjon

6. desember 2011

Jeg fikk et godt tips fra Audun Ueland om en animasjon fra Kauffman Foundation som forklarer alternative finansieringskilder for en gründer. Den er enkel, viser de sentrale kildene for finansiering og at ikke alle trenger å søke venturekapital.

Kommentarer av

Børsnotering eller industrielt oppkjøp?

19. august 2011

Mange gründere blir fortalt at de bør ha et bevisst forhold til hva de vil med selskapet. For å kunne ha et bevisst forhold til dette bør man vite hva alternativene er og hva disse innebærer av muligheter og konsekvenser. I tillegg er det viktig å se investorers perspektiver på exit. De ønsker en tilbakebetaling av investeringen, pluss høyest mulig gevinst, innen ”utløpsdatoen” på deres fond.

Exit

En betraktelig forskjell mellom børsnotering og industrielt oppkjøp er den potensielle gevinsten ved salg av aksjer. Ved et industrielt oppkjøp får selskapets eksisterende aksjonærer kun det oppkjøperen er villig til å betale for det. Verdien på selskapet settes av oppkjøperen istedenfor av markedet. Ved en børsnotering lages det en liste over de ulike interessenters betalingsvillighet. Dette gjøres for å tildele aksjer til de som har størst betalingsvillighet. Tradisjonelt har derfor investorer foretrukket å ta selskaper på børs fremfor å sikte mot et industrielt oppkjøp.

Børsnotering er en mye mer krevende og støyfull prosess enn et oppkjøp. Det er mange formelle krav knyttet til gjennomføringen, det tilkommer formelle krav til selskapet som skal børsnoteres, det er mange samtaler med banker og investorer og det blir mye offentlig interesse rundt prosessen. I tillegg er det store kostnader forbundet med børsnotering, noe som kan være vanskelig å forsvare før selskapet er over en viss størrelse.

Industrielt oppkjøp kan gjøres fra tidlig fase. Det finnes mange investorer som ønsker å komme seg ut med god gevinst tidlig, istedenfor å vente i lenger tid på en mulig børsintroduksjon. Noen teknologiselskaper kan ha teknologi og kunnskap som kan være ettertraktet av etablerte selskaper i industrien. Ledere i veletablerte selskaper kjenner i økende grad til at utvikling av ny teknologi og nye produkter i egen organisasjon er en dyr, risikofylt og tidskrevende mulighet. Dette gjør at oppstartsselskaper med attraktive produkter og teknologier kan verdsettes relativt høyt i tidlig fase. I slike tilfeller, hvor investorene i tillegg har middels tiltro til en fantastisk kommersiell utvikling for selskapet, vil investorene ofte foretrekke industrielt oppkjøp så tidlig som mulig.

Trenden internasjonalt er at andelen oppkjøp øker. I disse dager står industrielt oppkjøp for ca. 90-95% av de exiter som gjøres i de land vi kan sammenligne oss med. En grunn til dette kan være at andelen veletablerte teknologiselskaper som ser verdien i oppkjøp av teknologi istedenfor egenutvikling har økt. Denne trenden stimulerer også prissettingen på teknologiselskaper i tidlig fase og prissettingen knyttet til oppkjøp, noe som igjen øker interessen for industrielt oppkjøp blant investorer.

Alternative exit-strategier som ”buy-out”, ”buy in”, fusjon, “secondary sales”, roll-up, lisensavtaler og SPACs har en økende popularitet, men er fortsatt begrenset.



Kommentarer av

RISIKO – Noen få investorer har ekstrem risikovilje

23. juni 2011

”I never compute returns. If you start forecasting cash flows, you loose innovation, you loose instinct. You average youself down to mediocrity”    – Vinod Khosla

Ventureselskapene benytter oftest kalkulatoren flittig når de skal vurdere et prosjekt å gå inn i, og dette gjelder de fleste land. Det finnes allikevel noen slike selskaper som tar ekstrem risiko i leten etter radikale ideer som kan føre til gjennombrudd som vil ryste verden på områder hvor man desperat leter etter løsninger. Det er vel ikke en stor overraskelse at det oftest må sees mot Silicon Valley for å finne tankesett som åpner for slik risiko blant profesjonelle investorer.


Et eksempel på et ventureselskap som tar ekstrem risiko er Khosla Ventures, et selskap i Silicon Valley under ledelse av Vinod Khosla som har investert nærmere 8 milliarder kroner i teknologier, og hvor hver er antatt å ha 90% sjanse til å feile. Khosla leter etter radikale nye teknologier som kan bidra til å finne løsninger for å kunne håndtere den kommende etterspørselen etter energi og konsum fra BRIC-landene, og som samtidig tar vare på naturen og miljøet. Han var tidligere med på å stifte Sun Microsystems, og har vært med på flere gode exiter som venturekapitalist.

”My willigness to fail gives me te ability to succeed”      – Vinod Khosla

Han ser på den kapitalistiske metoden å generere verdier fra ideer som mer effektiv enn å gå inn i sosiale ideelle initiativ. Det er denne måten han skal være med å redde planeten med sine klienters penger. Khosla selv mener i at man ikke skal stole på miljøorganisasjonene som anbefaler virkningsløse tiltak som å gå istedenfor å kjøre bil og å kjøpe elektriske biler som i realiteten går på kull. Han mener det er radikale teknologiskift som er løsningen, noe miljøvernere ofte stiller seg kritiske til.

Hvilken risiko hvert investeringsobjekt har kommuniseres åpent, og klientene har tiltro til at porteføljen i sin helhet vil gi større gevinst enn alternative investeringsmuligheter. Den tidligere britiske statsministeren Tony Blair ble med i ventureselskapet i 2010 for å gi selskapet et kjent ansikt ut. Mange investorer stiller seg kritiske til risikoviljen som tas av Khosla, men om han får rett så finner vi kanskje ut at det er slike tankesett og initiativ som skal til for å håndtere de utfordringene jorden har og som samtidig gir den beste avkastningen.

Kjenner du eksempler på profesjonelle investorer md et tankesett som Vinod Khosla i Norge, og er det et tankesett som bør etterfølges?



Kommentarer av

Resesjonens implikasjoner for oppstartsselskaper

9. juni 2011

Nå er vi inne i en god økonomisk periode i Norge og globalt, en periode preget av oppgang og sped optimisme. Dette er en egnet tid å minne oss selv på de utfordringer som kan komme når pilene begynner å snu. Usikkerheten er stor, og endringer kan skje raskt til tross for spådommer om fortsatt vekst. En jevnlig påminnelse om dette vil gjøre at selskaper vil stille mer forberedt med måter å håndtere potensielle utfordringer. Dette kan være essensielt for å komme ut av resesjoner på en god måte. Under er det nevnt åtte ulike forhold som kan hemme oppstartsselskaper ved en resesjon.


Kunder av oppstartsselskapet vil utsette kjøp på grunn av lavere budsjett og kjøpekraft. Dette gjør at oppstartsselskapet vil ha en tregere utvikling.

Investorenes interesse for selskaper daler med resesjonens virkning. Lavere salgsutvikling og lenger tid til oppnåelse av milepæler, i tillegg til egne bekymringer knyttet til resesjonen, vil føre til en spesielt sterk nedgang i nyinvesteringer og en generell nedgang i investeringer.

Ventureselskapenes investorer (”limited partners”) reduserer sine allokerte midler til ventureselskaper. Disse investorene ønsker relativ balanse i verdien på plasseringer i ulike eiendeler. Når verdien på en type eiendeler går ned i verdi, eksempelvis børsnoterte verdipapirer, så vil investoren søke å redusere eksponeringen mot investeringer i venturekapital. Dette er kalt ”denominator problem”.

Venturekapitalistenes store bekymring er innhenting av kapital til sine fond. De må greie å bevise gode resultater fra eksisterende portefølje for å hente inn penger til nye fond. I resesjoner vil ofte investorene bli bekymret for at verdikjeden i deres bransje ikke vil fungere, og at de må øke oppfølgingen av eksisterende investeringer frem til exit. Dette vil bety mer oppfølgingskapital til eksisterende investeringer og færre nye investeringer.

Oppstartsselskapers samarbeidspartnere blir mer fokuserte på kjernevirksomhet, og andre aktiviteter skyves til side. Dette innebærer ofte at områder der oppstartsselskaper er delaktige bortprioriteres.

Potensielle industrielle oppkjøpere reduserer sine forventninger knyttet til vekst og avventer oppkjøp av oppstartsselskaper.

Kurser på børsselskaper reduseres betydelig, og notering av nye selskaper på børser uteblir.

Gründere som normalt forlater en stabil jobb for å prøve lykken i et oppstartsselskap forblir i det stabile selskapet. Det betyr at oppstartsselskapene ofte har vanskeligere for å rekruttere gode kandidater inn i selskapet i en resesjon.



Kommentarer av

Neste stopp: Silicon Valley

15. april 2011

Norske ambisiøse vekstselskaper bør i større grad se mot etablering i de markedene der det er størst sjanse for å få nærhet til et attraktivt kundegrunnlag og et sentralisert marked med profesjonelle investorer. Norge og Europa har ikke et sentralisert marked for venturekapital. En slik sentralisering er en faktor som øker effektiviteten og konkurransen i markedet, og er en av grunnene til Silicon Valley sin suksess.

Venturekapital - Venture Capital

Tilgangen til mye kapital fra mange aktører på ett sted, entreprenørskapskulturen, arbeidskulturen, universitetsmiljøene og en nærhet til et enormt og betalingsvillig marked gjør at Silicon Valley er en attraktiv destinasjon for selskaper med internasjonal fokus og skalerbar teknologidrevet virksomhet. Dette er et sentralt sted for selskaper som ønsker å skape ekstrem vekst. I Sand Hill Road sitter de største ventureselskapene på rekke og rad. En industri bygget opp rundt venturekapital gjør at gode selskaper kan få rask tilgang på kapital, og kanskje en høyere grad av konkurranse mellom investorer som igjen kan gi bedre betingelsene ved en investering.

Cfengine er et eksempel på et oppstartsselskap fra Norge hvor den daglige lederen nå flytter til Silicon Valley for å skape høy vekst fra sitt nye hovedkvarter i Palo Alto, California. Cfengine er sett på som ett av de heteste oppstartsselskapene innen IT i Norge i dag, og har fått sikret seg en første investeringsrunde med venturekapital på 30 millioner kroner fra Ferd.



Kommentarer av