Venstre tar inn forslaget mitt i deres Stortingsvalgprogram for 2013-2017

6. september 2012

I Venstres førsteutkast til Stortingsvalgprogram for 2013-2017 er forslaget mitt vedrørende “vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial”, som tidligere har vært behandlet i Stortinget som et Dokument8-forslag, tatt med.

Venstre er i en veldig god posisjon for å kunne være med i regjering eller støtte en regjering på borgelig side. Det gjør at det er sannsynlig at det forslaget kan bli satt ut i live.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Her kan du laste ned Ventre sitt Stortingsvalgprogram for 2013-2017.

Kommentarer av

Trender som kan endre gründerens oppkapitalisering

8. juni 2012

Det er flere trender innen entreprenørskap som vil endre forhold knyttet til oppkapitalisering av oppstartsselskaper. Trendene er internasjonale og de bør bli tatt i betraktning når de nasjonale innovasjonssystemene designes. Fire eksempler på slike trender er nevnt under.

Reduserte kostnader

Vi kan se en sterk reduksjon av kostnader for de fleste typer oppstartsselskaper. Tiden frem til salgbare produkter reduseres, og både investeringer og operasjonelle kostnader reduseres. Eksempler på forhold som endrer kostnadsbildet kan være 3D-printing som gjør at selskaper som baserer seg på fysiske enheter raskt kan printe ut prototyper og den første runden med produkter for salg. I tillegg vil Amazone Web Services og Microsoft BizSpark redusere de operasjonelle kostnadene for de som jobber innen it.

 

Flere kilder til kapital i tidlig fase

Det vil tilkomme flere kilder til kapital i tidlig fase. Om vi ser til USA så fungerer kapitaltilgangen i de tidligste fasene allerede godt. En slik endring vil vi forhåpentlig også se i Europa og i Norge. I Norge kommer det snart initiativ for crowdfunding (Movation er ikke langt unna å lansere sin tjeneste) og det er etablert en innovasjonsbørs – InnoBørs – som skaper en markedsplass mellom oppstartsselskaper og investorer. Ser vi internasjonalt så ser vi tilsvarende initiativ med suksess, slik som AngelList.

 

Akselleratorer

Basert på Suksessen til Y Combinator i USA er det dukket opp ulike initiativ over hele verden som tar inn oppstartsselskaper i svært tidlig fase, ofte softwarebasert, som får en svært liten kapitalinnsprøytning, intensiv mentorhjelp over noen få måneder og som må bevise i løpet av denne tiden for å greie å attrahere kapital når akselleratorperioden er over. De første aksellerator-initiativene i Norge er betaFactory og Venture Factory. I begynnelsen av juni skal det første kullet gå ut og presentere seg for investorer.

 

Sekundærmarkeder

Internasjonalt ser vi eksempler på opprettelsen av sekundærmarkeder, slik som SecondMarket og SharesPost. Disse tjenestene åpner for at aksjonærer kan selge sine aksjer tidligere, og således skapes et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase. Et mer likvid marked for investeringer i tidlig fase vil også gjøre det mer attraktivt å investere tidlig. Det er ikke kjent at slike tjenester eksisterer i de nordiske landene enda, men det vil trolig komme snart.

 

Endringstakten er stor på dette feltet. Det meste av det banebrytende kommer fortsatt fra Silicon Valley, og det spres deretter over resten av verden. Hvordan dette vil utvikle seg i de kommende årende vet vi ikke. Disse trendene er interessante å kjenne til for gründer, og viktig å ta i betraktning når man utvikler rammer og retningslinjer for innovasjonssystemet i Norge. 

1 kommentar

Regjeringen bør ikke fokusere på verktøy for vekst, men verktøy for oppstart

2. mai 2012

Mange har ytret seg positivt om stortingsmeldingen ”Verktøy for vekst” som ble lagt frem sist fredag. Selv om den har flere gode momenter så bør det stilles spørsmål rundt struktur og fokus for virkemidlene. Her har jeg valgt å nevne to forhold, og å fokusere på det ene.

For det første skulle jeg ønske at det ble gjort strukturelle grep som viste et klart skille mellom de distriktspolitiske virkemidlene og de tiltakene som skal gi en satsning på de ambisiøse vekstselskapene. Sistnevnte er de selskapene som samfunnet har et ønske om at skal kunne hevde seg på den internasjonale konkurransearenaen og gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og skatt. Et skille ville kunne føre til bedre bidrag til å skape suksess for ambisiøse vekstselskaper. Et eksempel på et slikt tiltak kan være å dele opp Innovasjon Norge slik at man får en enhet uten distriktspolitiske føringer som har virkemidler for de beste og mest ambisiøse vekstselskapene.

I det andre punktet, som dette innlegget i hovedsak vil dreie seg om, så må jeg berømme regjeringen for å gi Innovasjon Norge et mål om å skape flere gode gründere, og ikke flest mulig etableringer slik det har vært til nå. Til tross for det nye målet er jeg overbevist om at det er en markedssvikt i dagens system som har stor sammenheng med det å kunne tiltrekke seg gode gründere. Denne ser ikke ut til å møtes av regjeringens forslag. Markedssvikten har med kapitaltilgangen i de aller tidligste fasene å gjøre. Stortingsmeldingen nevner satsning på inntil 6 nye såkornsfond. Om vi ser på hvor markedsbristen er, så er såkornsfondene et tiltak som ikke vil bedre situasjonen i vesentlig grad. Fondene vil investere i en fase der markedet allerede fungerer rimelig godt, og der de fleste av de gode prospektene finner kapital. Den vesentlige svikten finner vi i de aller tidligste fasene der mange forretningsengler og såkornsfond ofte ikke går inn.

Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer i de tidligste fasene der dette ikke er mulig i dag.

Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.

Et eksempel på en mulig løsning er en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. Ordningen kan begrenses til selskaper i de aller tidligste fasene ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp, eksempelvis mellom et intervall fra 0,7 til 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og at selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

For at dette skal fungere trengs en bedre organisering av forretningsenglene enn det som er i deg. Regjeringens forslag om at Innovasjon Norge skal organisere nettverk av forretningsengler er derfor godt, og bør utføres basert på læring av hva som har fungert når tilsvarende har vært gjort i andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til vår nærmeste nabo, Sverige der SVCA har vært involvert med dette.

En uformell spørreundersøkelse på InnoDesign sin gruppe på LinkedIn gir politikerne det største ansvaret for å bedre innovasjonsevnen i Norge. Jeg håper debatten som følger regjeringens forslag kan gjøre at politikerne tar et seriøst ansvar for å skape rammer som gjør at flere ambisiøse vekstselskaper lykkes med sine visjoner.

Kommentarer av

Karl-Christian Agerup sitt gode innlegg om entreprenørskap på NHD sin innpillskonferanse

9. mars 2012

Karl-Christian Agerup hadde et flott og personlig innlegg på NHD sin innspillskonferanse om gründernes behov, virkemiddelapparatet i Norge og hva som må gjøres for å øke entreprenørskap i Norge. De som interesserer seg for entreprenørskap burde lese hele dette innlegget på Karl-Christian Agerup sin blogg (link nederst). Agerup er administrerende direktør i Forskningsparken, tidligere partner i Northzone og en suksessfull gründer av Hugin.

Under har jeg gjengitt avslutningen og oppsummeringen av innlegget.

Til slutt – jeg hører til de som tror at det aller viktigste for entreprenørskap er at vi har kultur for det. At det akseptert å starte for deg selv, at det er lov å feile og at vi som samfunn må verdsette de som har styrken til å satse på egen virksomhet. Samtidig er det viktig å ha med seg den risikoen det enkelte individet tar når han eller hun starter på bar bakke. 

Virkemiddelapparatet hjelper ikke i seg selv denne personen til lykkes med sitt foretagende. Det er konkrete bidrag som øker hans eller hennes sannsynlighet for å lykkes. De to altoverskyggende viktigste faktorer for entreprenøren er:

- mennesker
- kapital

Mennesker bidrar med kompetanse, erfaring, hjelp, støtte, oppmuntring, kreativitet, lojalitet og mye annet. For entreprenøren kan dette mennesket være en medgründer, ansatt, styremedlem, investor, nabo, kunde, familie osv. Felles for dem er at de beste ressursene er NÆR gründeren og jobber tett med dem fra dag til dag.

Kapital er det det er. Penger til å komme i gang, til å utvikle, til å kjøpe råd, til å ansette, osv. Uten egen kapital, andres kapital eller opptjent kapital vil enhver gründeride dø.

 Kan vi organisere virkemiddelapparat slik at en større del av ressursene faktisk adresserer disse to faktorene? Det mener jeg er det store temaet som denne stortingsmeldingen bør adressere hvis man virkelig ønsker mer entreprenørskap.

Hvordan får vi mer av den kapitalen som flyter i virkemiddelapparatet ned til der det virker direkte: På mennesker og støtteapparat rundt entreprenøren og på kapital til å få han i gang og forbi de verste humpene i veien.

Jeg tror veien som sagt å gå for dette er forenkling og frigjøring av ressurser, ny og større landsdekkende stipendordning og konkrete tiltak for å øke egenkapital tilgangen til selskaper i tidligfase. 

Les hele innlegget på Karl-Chrisian Agerup sin egen blogg.

Har du innspill på dette? Kom gjerne med en kommentar.

Kommentarer av

Finansiell forutsigbarhet vil gi flere lovende gründere

8. april 2011

Stortingssaken om vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper, som tidligere er skrevet om i denne bloggen, har gitt mange tilbakemeldinger. Et punkt som er gjennomgående hos flere av de som gir tilbakemeldinger er at de vil tørre å gå fra deres gode stillinger i etablert virksomhet, og over i en satsning på eget prosjekt, dersom ordningen i Stortingssaken gjennomføres. I denne forbindelse nevnes den finansielle forutsigbarheten i ordningen som en viktig forutsetning for å ta dette skrittet.

Innovasjon Norge

Ordningen omhandler en vridning av offentlig finansiell støtte for vekstselskaper; fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres for å bedre de finansielle forholdene for de beste ambisiøse vekstselskapene. PS-ordningen, som den kalles, skal fungere ved at inntil to år gamle oppstartsselskaper som blir investert i vil motta et offentlig stipend lik 100 % av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 millioner kroner. Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase, og selskapet får en god kapitalbase å jobbe med.

Forutsigbarhet for gründere er en nøkkel for å få skapt flere suksessfulle ambisiøse vekstselskaper i Norge. Det er liten arbeidsledighet i Norge, og de dyktigste og mest kompetente innen ulike områder sitter ofte i gode stillinger med gode betingelser. Å ta skrittet ut av slike satte rammer og inn i en utrygg fremtid er vanskelig. For å tiltrekke flere lovende gründere trenger man ikke å opprettholde muligheten for videreføring av lønnsnivå, men innføre løsninger som gjør at gründere kan leve et normalt liv i den tidligste fasen og bringe prosjektet til neste nivå. Derfor bør tiltak gjøres slik at det skapes tilstrekkelige vilkår for de som lettest kan attrahere penger hos investorer.

Med dagens stipendordninger må man gjennom mange søknadsrunder hvor hver runde gir mulighet til å få svært begrenset med støtte. Offentlig stipend er ”eneste” mulighet for finansiering i denne fasen slik systemet fungerer i dag. Hver søknadsrunde er en ny usikkerhetsfaktor. Det er statsansatte personer uten egeninteresse som skal evaluere prosjektet gjennom søknaden. Starter man opp i urbane områder er det et relativt trangt nåløye som skal passeres for å få støtte. Støtten som gis er heller ikke en tilstrekkelig økonomisk basis for mange med en gründerambisjon.

PS-ordningen vil gi økt forutsigbarhet for de mest lovende gründerne da disse vil få tilsagn hos investorer i denne tidlige fasen. Tilsagnet vil skape en finansiell base som gir en økonomisk forutsigbarhet for gründerne, samt en finansiell base som varer så lenge at det vil bringe prosjektet til neste nivå. Investorene, som har en finansiell egeninteresse, vil sørge for at fremdriften i selskapet er god, og at det ikke er uansvarlig pengebruk. Ordningen vil kunne innføres uten at det vil bli vesentlig høyere offentlig virkemiddelbruk.

PS-ordningen vil gjøre at oppstart av selskaper vil bli et mer attraktivt valg for lovende potensielle gründere.



Kommentarer av

Vridning av hjelpemidler for oppstartsselskaper

2. februar 2011

Endelig er representantforslaget om vridning av offentlige hjelpemidler for ambisiøse vekstselskaper til behandling i Stortingets næringskomite.

Bakgrunnsdokumentet kan sees her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2010-2011/dok8-201011-047/

Jeg ber organisasjoner, institusjoner, investorer og oppstartsselskaper om å sende innspill til komiteen i denne saken . Det vil ha stor betydning for saken at det vises støtte.

Innspill kan være en enkel støtte i saken, eller det kan utformes konstruktive innspill.

Fremdriftplan for saken er som følger:

08. februar – første utkast fra saksordfører
16. februar – tilsvar fra de enkelte fraksjonene
22. februar – siste frist for politisk innspill
24. februar – avgivelse i komiteen
10. mars – debatt i Stortingssalen

Her finner du link til sakssiden på Stortinget sin webside:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48561

Innspill kan sendes som felles email til saksordfører og stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve på eln@stortinget.no og Anita Sundal Skjøstad (politisk rådgiver) på asu@stortinget.no. Sett gjerne ”Innspill til sak Dokument 8:47 S (2010-2011)” i emnefeltet.

Jeg ber om at et eventuelt forslag også sendes som kopi til meg per email på bjor@bjor.org.

Det er fint om forslaget kan sendes innen en uke (8. februar). Dersom dette ikke kan møtes er innspill også velkomne helt frem til 22. februar.

Kommentarer av

Status på PS-ordningen; finansieringsordning for gründere og entreprenører

11. januar 2011

Saken ble fremmet i Stortinget som representantforslag i november og ligger nå til behandling i næringskomiteen.

Det er ikke gitt noe beskjed om framdrift ennå, men det er valgt en saksordfører fra Høyre, stortingsrepresentant Elisabet Røbekk Nørve.

Elisabet Røbekk Nørve

Kommentarer av

Forslag til vridning av offentlige virkemidler for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial i svært tidlig fase

25. november 2010

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget rapporteres å ha vært høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn tilsiktet. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet. En lignende ordning er ønsket rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen. Det er denne type virkemidler som trengs.

Oppstartsselskaper i pre-seed fase bedriver ofte utvikling, og har bevist et ”proof-of-concept” med redusert teknologirisiko. Disse selskapene er i fasen da det offentlige bidrar med stipendordninger, eller i dødens dal (se illustrasjon under). Stipendordningene gir en mulighet til å kunne komme ett skritt videre, og forhåpentligvis skrittet som trengs for å attrahere investorene som investerer i seed-fase, men det er ofte et langt og vanskelig skritt som dreper unødig mange potensielle suksesser. Dagens stipendordning er beskyldt for å ha svakheter som (1) variabel kvalitet i evalueringen av idé- og prosjekttilfang, (2) prioritering av distriktene, samt (3) at offentlig stipend kun er penger og ikke intellektuell kapital.

PS-ordningen overordnet

Dette gjøres ved at staten utsteder stipend som er lik 100 % av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 millioner kroner av forhåndskvalifiserte investorer, kalt PS-selskaper (Pre-Seed selskaper). Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase.

”Pre-seed”-fasen hvor staten utsteder stipend defineres som de første 14 månedene etter stiftelsesdato.

Oppstartsselskapet kan enkelt søke om stipend fra Innovasjon Norge ved dokumentasjon på investering i form av aksjebok og signert PS-avtale mellom investor og oppstartsselskap.

Det forventes at oppstartsselskapene kan få følgende resultater av en slik ordning:

(1)    Den vil gjøre at investorer blir interessert i investeringer i pre-seed fase.

(2)    Den vil gjøre at selskapene i så tidlig fase evalueres på mer profesjonelt grunnlag, og derved gjøre at stipendet/investeringen går til prosjektene der det er størst sannsynlighet for suksess.

(3)    Den vil gjøre at vekstselskapene gis anledning til å attrahere kapital som varer lenger. Dette gjør at selskapet i noe tid (ca 12-18 måneder) har mulighet til å konsentrere seg om å komme videre med å bevise teknologi/konsept uten å stadig måtte hente/søke kapital/støtteordninger.

(4)    Privat kapital i tidlig fase gjør at oppfølging av andel og interesse for å være med i senere emisjoner øker. Dette gjør at vanskene med å hente kapital, og ressursene til å gjøre dette reduseres.

(5)    Privat kapital som blir hentet i tidlig fase tilkommer ofte sammen med aktivt eierskap, og i denne ordningen vil det være en forutsetning. Dette gjør at selskapene vil kunne gjøre nytte av den kompetansen investoren besitter, og derved øke sannsynligheten for riktige valg, riktig ressursbruk og klarere fokus.

(6)    Ledergruppen i selskapet får tilgang til et relevant nettverk gjennom investorene.

(7)    Investorene gir oppstartsselskapene tyngde. At investorer er eiere i et selskap skaper automatisk økt interesse fra øvrige potensielle investorer og partnere.

(8)    Investorene som er inne er ofte gode til å få andre investorer interesserte i selskapet.

(9)    Investeringer gjort med (delvis) private midler gir større ansvarsfølelse hos ledergruppen i selskapet.

PS-selskapene får følgende resultater av en slik ordning:

(1)    Risikoavlasting i tidligere fase som gjør investering i disse fasene interessante

(2)    Økt tilfang av prosjekter å vurdere

(3)    Mulighet til å være med å forme selskap og rutiner fra tidligere fase

1 kommentar